Øks - brukt til merking av fløtingstømmer i målings- og annammingsprosessen som foregikk langs vassdragene i overgangsfasen mellom vinter og vår, da tømmerstokkene etter måling formelt skiftet eier - fra skogeieren som hadde organisert hogst og framkjøring til sagbruk eller treforedlingsbedrift, som kjøpte tømmeret med sikte på videre bearbeiding til produkter som var salgbare på et større marked.
Øksehodet (den smidde delen) er cirka 13,8 centimeter høyt fra eggpartiet til nakken. Nakkedelen er 8,5 centimeter lang og 2,5 centimeter bred bakerst, 1,9 centimeter i fronten. «Kjakene» - sideveggene rundt «øyet» (skafthullet) – smalner fra nakkepartiet mot den nedre delen av bladet. Her er det en U-formet utsparing i godset, og til endene av «beina» på denne U-formen er det påsveiset en cirka 3 centimeter høy fasslipt, profilegget «sko». Dette symbolet ble altså slått inn i yteveden på fløtingstømmeret, som tegn på hvem som eide stokkene. Øksehodet er – med unntak av slipefasene – lakkert med gullfarget lakk. Den venstre kjaken på dette øksehodet er merket «A/S JØMNA BRUG», som var en redskapsprodusent med tilhold i Elverum kommune. Denne måten å lage merkeøkser på var det smeden Karl Henrik Knudsen (1870-1956) i Mjøndalen i Nedre Eiker som utviklet og patenterte i 1908. Produksjonen med videreført av sønnen Oddmund og sønnesønnen Oddbjørn Knudsen. Denne øksa er ei av flere som kan tyde på at Jømna Brug trosset Knudsen-familiens patentrettigheter.
Opprinnelig registreringstekst:
«Øksa har rester etter gullmaling. Den er smidd på Jømna Brug, Men kommer fra smed O. Knudsen, Mjøndalen, og er vel fra økselageret Knudsen overtok etter Chr. Østmo, Elverum. Merket tilhører Nerdrum Brug. (Merkekart Glomma 1951)»
Photo:
Ljøstad, Ole-Thorstein
/
Anno Norsk skogmuseum