• Smitang, antakelig tilvirket av den smeden som seinere brukte redskapet. I dette tilfellet har museet informasjon om at redskapet er fra Verdalsbruket i Nord-Trøndelag, men vi vet ikke hvem smeden var. Som smitenger flest er også denne sammensatt av tre komponenter: to jernstenger som er naglet sammen ved hjelp av ei diger nagle, et dreiepunkt som har gjort det mulig å gripe arbeidsstykker med noe ulik store/brede/tjukke i «kjeften» på tanga. «Kjevene» i denne kjeften er smidd i om lag 90 graders vinkel med armene, og ytterenden av den ene «kjeven» er smidd i 90 graders vinkel en gang til. Om vi fortsetter å bruke «kjeft-metaforen» så framstår altså denne tanga som «underbitt» eller «overbitta», avhengtig av hvilken veg den holdes. Denne løsningen skal ha vært praktisk når smeden samidde økser. Bak hengslingspunktet - naglen - finner vi «armene».  De fremre delene av disse har rektangulære tverrsnitt. De bakre endene av armene er avrundete. diameter. De er begge cirka 37 centimeter lange, målt fra den nevnte sentralaksen i naglen. Tanga ble brukt til å plassere arbeidsstykkene i glødende kull sentralt i smiestedet (essa), og deretter løfte dem ut igjen for forming på ambolt mens de enda var ekstremt varme og dermed formbare. Armene på smitenger måtte være lange, slik at hendene til smeden slapp å bli for kraftig eksponert for de høye temperaturene i den sentrale delen av smistedet.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum

Øksetang

Add a comment or suggest edits

To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».

Leave a comment or send an inquiry

Order this image

Share to