Smitang, antakelig tilvirket av den smeden som seinere brukte redskapet. I dette tilfellet har museet informasjon om at redskapet er fra Verdalsbruket i Nord-Trøndelag, men vi vet ikke hvem smeden var. Som smitenger flest er også denne sammensatt av tre komponenter: to jernstenger som er naglet sammen ved hjelp av ei diger nagle, et dreiepunkt som har gjort det mulig å gripe arbeidsstykker som var opptil 7 centimeter store/brede/tjukke i «kjeften» på tanga. «Kjevene» i denne kjeften er om lag 2,3 centimeter brede. Bak hengslingspunktet - naglen - finner vi «armene». De fremre delene av disse har rektangulære tverrsnitt. Cirka 17,5 centimeter bak sentralaksen i naglen er armene forlenget med påsveisete rundjern med en halv tommes (cirka 1,3 centimeters) diameter. Armene er 44 og 44,5 centimeter lange bak den nevnte sentralaksen i naglen. Tanga ble brukt til å plassere arbeidsstykkene i glødende kull sentralt i smiestedet (essa), og deretter løfte dem ut igjen for forming på ambolt mens de enda var ekstremt varme og dermed formbare. Armene på smitenger måtte være lange, slik at hendene til smeden slapp å bli for kraftig eksponert for de høye temperaturene i den sentrale delen av smistedet.
Photo:
Ljøstad, Ole-Thorstein
/
Anno Norsk skogmuseum