Fløterhake uten skaft, men med jernring som skulle bidra til at den satt godt på et treskaft. Haken er av østerdalstypen. Som fløterhaker flest har den to pigger - en framoverrettet «stingar», som ble brukt til å bende løs stokker som hadde filtret seg sammen, og en nedover- og skrått bakoverrettet «hoggar», som ble slått inn i yteveden på fløtingsvirket når fløteren hadde behov for å trekke stokkene mot seg eller skyve dem fra seg. Haken er 20,2 centimeter lang. Lengden på stingar'n er 5,8 centimeter, mens hoggar'n måler 3,6 centimeter. Der stingar'n og hoggar'n møtes er godset i haken drøyt 0,6 centimeter tjukt. I forlengelsen av stingar'n er det en drøyt 14 centimeter lang og 3,2 centimeter bred fal eller tange, som skulle ligge an mot ytterenden av hakeskaftet. Denne falen har to gjennombrutte hull for «hakaspik». Den bakre enden av falen er bøyd til en krok. I tillegg følger det med en 0,8 centimeter bred jernring som skulle omslutte den fremre enden av falen og hakeskaftet, og dermed virke stabiliserende på sammenføyinga. Den delen av ringen som skulle ligge an mot falen er noenlunde plan, mens den delen som skulle omslutte hakeskaftet har en avrundet form.
Denne haken var antakelig noe rusten da den ble avlevert til Norsk Skogbruksmuseum. Det ser i hvert fall ut til at museet har fått den elektrolysebehandlet og innsatt med en voks som skulle forebygge videre korrosjon.
På det gamle gjenstandsfotografiet av denne haken sitter det igjen en liten stubb av skaftet. Den var ikke lenger intakt da museets fløterhakesamling ble revidert vinteren 2021. Sannsynligvis ble den ødelagt da gjenstanden ble rustbehandlet.
Photo:
Ljøstad, Ole-Thorstein
/
Anno Norsk skogmuseum