Øks

About the object

• about
  Kjøreøks, nr. 13 fra fabrikanten Mustad. Dette eksemplaret er ubrukt og gitt til Glomdalsmuseet direkte fra fabrikken, antakelig i forbindelse med skogbruksutstillingen som ble avviklet på dette museet i 1953. Det som særpreger kjøreøksene som gjenstandstyper er at de har lange, smale blader. I dette tilfellet er eggpartiet 3...

  Kjøreøks, nr. 13 fra fabrikanten Mustad. Dette eksemplaret er ubrukt og gitt til Glomdalsmuseet direkte fra fabrikken, antakelig i forbindelse med skogbruksutstillingen som ble avviklet på dette museet i 1953.

  Det som særpreger kjøreøksene som gjenstandstyper er at de har lange, smale blader. I dette tilfellet er eggpartiet 3,9 centimeter langt, og avstanden fra eggens midtparti til nakken er 25,2 centimeter. Den fremre delen av bladet er svakt buet (konvekst), mens den bakre delen har kraftigere buete "kjaker", sannsynligvis for å stabilisere skjeftinga. Nakken på denne øksa måler 5,9 X 3,0 centimeter. Øyet (skafthullet) er 6,0 centimeter høyt og 2,4 centimeter bredt. Den nedre delen av øksebladet (cirka 9 centimeter)er stålblank, den øvre delen er rødlakkert. På den ene sida av bladet har produsenten limt på et kvadratisk papirmerke med svart grunnfarge og en stor, rød M, samt teksten "MUSTADS ØKS NR 13 FINESTE EGGSTÅL". Museet har to Mustad-økser med denne etiketten, og dette er den smaleste av dem.

  Kjøreøksene hadde tradisjonelt to funksjoner: De ble brukt til å "øye" tømmerstokkene med, det vil å å hogge et hull en endene på tømmerstokkene, slik at de kunne lenkesammen og "hankekjøres" (slepes bak en hest med et drag) på snøføre. Øksetypen ble også brukt når tømmerstokkene skulle vendes eller løftes. Da slo tømmerkjøreren øksa inn i en av stokkendene, og brukte skaftet som handtak. Da denne øksa ble produsert var øying av tømmerstokker i ferd med å bli avlegs, fordi det var kommet nye kjøreredskaper (lunnedrag/bøyledrag bl. a.), som gjorde det mulig å få med seg stokken uten å hogge hull i den. De som fortsatt hankekjørte brukte gjerne navar i stedet for øks når stokkene skulle øyes. Bruk av øks som vende- og løfteredskap ble også motarbeidd, fordi harde innhogg i stokkendene kunne etterlate seg sprekkskader. Etter 2. verdenskrig hadde nok de fleste gått over til å bruke tømmersaks (ei klo med handtak) i stedet for kjøreøks i slike situasjoner.

  Expand text Collapse text
• Designation Øks
• Precise designation Kjøreøks, brukt til flytting av tømmerstokker
• Identifier SJF.02172
• Indexing term Skogbruk, tømmerkjøring, vedkjøring
• Type Thing

• Inscription
  • Stempel : MUSTAD ØKS NR 13 FINESTE EGGSTÅL

• Dimensions value
  • Lengde 25.2 cm
  • Bredde 3.8 cm
  • Vekt 1500.0 g

• Materials Stål

• Techniques SMIDD

• Decoration techniques Lakkert

• Other information
  I prislista fra Jo-Bu salgskontor AS fra 1956 er prisen på kjøreøksene fra Mustad satt til 11,70 kroner. Konkurrenten Øyos kjøreøks (jfr. SJF. 2159) var noe dyrere (15,95). Begge priser var sannsynligvis oppgitt uten skaft. Prisen på økseskaft varierte fra 2,65 til 6,00, avhengig av hvor grovt skaftet var og hvilket treslag det var lagd av. Bjørkeskaft var billigst, hickoryskaft dyrest.
  Expand text Collapse text