1
10
100
Kortskaftet fløterhake. Skaftet er 86 centimeter langt og det er lagd av ubhandlet askevirke og har en noe konkav form - det er med andre ord grovest i ytterendene. I den ene enden er det festet en jernhake med to pigger - en kort og skrått framoverrettet «stingar» og en noe lengre, nerdover- og en aning bakoverrettet «hoggar». Stingaren ble brukt til å bryte med, hoggaren til å trekke eller skyve stokkene i ønskete retninger. Den smidde haken har en tange, et forholdsvis bredt anlegg mot ei plan flate i den fremre enden av skaftet. Her er tangen festet ved hjelp av ei gjennomgående klinknagle og stabilisert ved hjelp av en jernring som omslutter tangen og den fremre skaftenden. Haken er av det som ioppslagsbøkene kalles «drammenstypen». Antagelig hjemmesmidd.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Kortskaftet fløterhake. Skaftet er 86 centimeter langt og det er lagd av ubhandlet askevirke og har en noe konkav form - det er med andre ord grovest i ytterendene. I den ene enden er det festet en jernhake med to pigger - en kort og skrått framoverrettet «stingar» og en noe lengre, nerdover- og en aning bakoverrettet «hoggar». Stingaren ble brukt til å bryte med, hoggaren til å trekke eller skyve stokkene i ønskete retninger. Den smidde haken har en tange, et forholdsvis bredt anlegg mot ei plan flate i den fremre enden av skaftet. Her er tangen festet ved hjelp av ei gjennomgående klinknagle og stabilisert ved hjelp av en jernring som omslutter tangen og den fremre skaftenden. Haken er av det som ioppslagsbøkene kalles «drammenstypen». Antagelig hjemmesmidd.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Kortskaftet fløterhake. Skaftet er 86 centimeter langt og det er lagd av ubhandlet askevirke og har en noe konkav form - det er med andre ord grovest i ytterendene. I den ene enden er det festet en jernhake med to pigger - en kort og skrått framoverrettet «stingar» og en noe lengre, nerdover- og en aning bakoverrettet «hoggar». Stingaren ble brukt til å bryte med, hoggaren til å trekke eller skyve stokkene i ønskete retninger. Den smidde haken har en tange, et forholdsvis bredt anlegg mot ei plan flate i den fremre enden av skaftet. Her er tangen festet ved hjelp av ei gjennomgående klinknagle og stabilisert ved hjelp av en jernring som omslutter tangen og den fremre skaftenden. Haken er av det som ioppslagsbøkene kalles «drammenstypen». Antagelig hjemmesmidd.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Kortskaftet fløterhake. Skaftet er 86 centimeter langt og det er lagd av ubhandlet askevirke og har en noe konkav form - det er med andre ord grovest i ytterendene. I den ene enden er det festet en jernhake med to pigger - en kort og skrått framoverrettet «stingar» og en noe lengre, nerdover- og en aning bakoverrettet «hoggar». Stingaren ble brukt til å bryte med, hoggaren til å trekke eller skyve stokkene i ønskete retninger. Den smidde haken har en tange, et forholdsvis bredt anlegg mot ei plan flate i den fremre enden av skaftet. Her er tangen festet ved hjelp av ei gjennomgående klinknagle og stabilisert ved hjelp av en jernring som omslutter tangen og den fremre skaftenden. Haken er av det som ioppslagsbøkene kalles «drammenstypen». Antagelig hjemmesmidd.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Kortskaftet fløterhake. Skaftet er 86 centimeter langt og det er lagd av ubhandlet askevirke og har en noe konkav form - det er med andre ord grovest i ytterendene. I den ene enden er det festet en jernhake med to pigger - en kort og skrått framoverrettet «stingar» og en noe lengre, nerdover- og en aning bakoverrettet «hoggar». Stingaren ble brukt til å bryte med, hoggaren til å trekke eller skyve stokkene i ønskete retninger. Den smidde haken har en tange, et forholdsvis bredt anlegg mot ei plan flate i den fremre enden av skaftet. Her er tangen festet ved hjelp av ei gjennomgående klinknagle og stabilisert ved hjelp av en jernring som omslutter tangen og den fremre skaftenden. Haken er av det som ioppslagsbøkene kalles «drammenstypen». Antagelig hjemmesmidd.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Kortskaftet fløterhake. Skaftet er 86 centimeter langt og det er lagd av ubhandlet askevirke og har en noe konkav form - det er med andre ord grovest i ytterendene. I den ene enden er det festet en jernhake med to pigger - en kort og skrått framoverrettet «stingar» og en noe lengre, nerdover- og en aning bakoverrettet «hoggar». Stingaren ble brukt til å bryte med, hoggaren til å trekke eller skyve stokkene i ønskete retninger. Den smidde haken har en tange, et forholdsvis bredt anlegg mot ei plan flate i den fremre enden av skaftet. Her er tangen festet ved hjelp av ei gjennomgående klinknagle og stabilisert ved hjelp av en jernring som omslutter tangen og den fremre skaftenden. Haken er av det som ioppslagsbøkene kalles «drammenstypen». Antagelig hjemmesmidd.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Kortskaftet fløterhake. Skaftet er 86 centimeter langt og det er lagd av ubhandlet askevirke og har en noe konkav form - det er med andre ord grovest i ytterendene. I den ene enden er det festet en jernhake med to pigger - en kort og skrått framoverrettet «stingar» og en noe lengre, nerdover- og en aning bakoverrettet «hoggar». Stingaren ble brukt til å bryte med, hoggaren til å trekke eller skyve stokkene i ønskete retninger. Den smidde haken har en tange, et forholdsvis bredt anlegg mot ei plan flate i den fremre enden av skaftet. Her er tangen festet ved hjelp av ei gjennomgående klinknagle og stabilisert ved hjelp av en jernring som omslutter tangen og den fremre skaftenden. Haken er av det som ioppslagsbøkene kalles «drammenstypen». Antagelig hjemmesmidd.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Kortskaftet fløterhake. Skaftet er 86 centimeter langt og det er lagd av ubhandlet askevirke og har en noe konkav form - det er med andre ord grovest i ytterendene. I den ene enden er det festet en jernhake med to pigger - en kort og skrått framoverrettet «stingar» og en noe lengre, nerdover- og en aning bakoverrettet «hoggar». Stingaren ble brukt til å bryte med, hoggaren til å trekke eller skyve stokkene i ønskete retninger. Den smidde haken har en tange, et forholdsvis bredt anlegg mot ei plan flate i den fremre enden av skaftet. Her er tangen festet ved hjelp av ei gjennomgående klinknagle og stabilisert ved hjelp av en jernring som omslutter tangen og den fremre skaftenden. Haken er av det som ioppslagsbøkene kalles «drammenstypen». Antagelig hjemmesmidd.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Kortskaftet fløterhake. Skaftet er 86 centimeter langt og det er lagd av ubhandlet askevirke og har en noe konkav form - det er med andre ord grovest i ytterendene. I den ene enden er det festet en jernhake med to pigger - en kort og skrått framoverrettet «stingar» og en noe lengre, nerdover- og en aning bakoverrettet «hoggar». Stingaren ble brukt til å bryte med, hoggaren til å trekke eller skyve stokkene i ønskete retninger. Den smidde haken har en tange, et forholdsvis bredt anlegg mot ei plan flate i den fremre enden av skaftet. Her er tangen festet ved hjelp av ei gjennomgående klinknagle og stabilisert ved hjelp av en jernring som omslutter tangen og den fremre skaftenden. Haken er av det som ioppslagsbøkene kalles «drammenstypen». Antagelig hjemmesmidd.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Kortskaftet fløterhake. Skaftet er 86 centimeter langt og det er lagd av ubhandlet askevirke og har en noe konkav form - det er med andre ord grovest i ytterendene. I den ene enden er det festet en jernhake med to pigger - en kort og skrått framoverrettet «stingar» og en noe lengre, nerdover- og en aning bakoverrettet «hoggar». Stingaren ble brukt til å bryte med, hoggaren til å trekke eller skyve stokkene i ønskete retninger. Den smidde haken har en tange, et forholdsvis bredt anlegg mot ei plan flate i den fremre enden av skaftet. Her er tangen festet ved hjelp av ei gjennomgående klinknagle og stabilisert ved hjelp av en jernring som omslutter tangen og den fremre skaftenden. Haken er av det som ioppslagsbøkene kalles «drammenstypen». Antagelig hjemmesmidd.
Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
Accept license and download photo