Flottøren er konkav på undersida. Den er spiss i framenden og tverr i bakenden. Omtrent på midten er det ei fjøl som kalles spjell som står rett opp. Bakerst er det et hull til fes ...
Flottøren er konkav på undersida. Den er spiss i framenden og tverr i bakenden. Omtrent på midten er det ei fjøl som kalles spjell som står rett opp. Bakerst er det et hull til festing av en nabbe som viste hvilken ende av garn- løkka det var. Foran er det to hull til feste av ilen (snøret fra klubbe til garn), og dett er ca. 150 favner.
Klubba er gråmalt med en mønjerød stripe langs kanten og toppet på fjellet er også rødt.
Før klubba ble malt var det svidd inn: M. E. HAREIDE. Navnet skriver seg fra Sunmøre.
På underside er det skåret inn: E B, det er også gjordt før den ble gråmalt.
Oppå den grå malingen er det malt med grønn maling: Anton Orø 1930.
About the object
about
Flottøren er konkav på undersida. Den er spiss i framenden og tverr i bakenden. Omtrent på midten er det ei fjøl som kalles spjell som står rett opp. Bakerst er det et hull til festing av en nabbe som viste hvilken ende av garn- løkka det var. Foran er det to hull til feste av ilen (snøret fra klubbe til garn), og dett er ca. 15...
Flottøren er konkav på undersida. Den er spiss i framenden og tverr i bakenden. Omtrent på midten er det ei fjøl som kalles spjell som står rett opp. Bakerst er det et hull til festing av en nabbe som viste hvilken ende av garn- løkka det var. Foran er det to hull til feste av ilen (snøret fra klubbe til garn), og dett er ca. 150 favner.
Klubba er gråmalt med en mønjerød stripe langs kanten og toppet på fjellet er også rødt.
Før klubba ble malt var det svidd inn: M. E. HAREIDE. Navnet skriver seg fra Sunmøre.
På underside er det skåret inn: E B, det er også gjordt før den ble gråmalt.
Oppå den grå malingen er det malt med grønn maling: Anton Orø 1930.
Høsten 2015 fikk Norsk Skogmuseum følgende kommentar til denne gjenstanden fra Asbjørn Windstad, Aukra i Møre og Romsdal:
«På kysten av Møre og Romsdal vart denne geniale flottørtypen av tre kalla «klubbe». Den konkave undersida gjorde at klubba ikkje velta, sjølv i storm. Fiskarane, ofte frå garden der dei budde, hadde eige utforming/dekor av spjeldet. Det var då lett å finne att eigga vegn, t.d. garn eller line. Klubbene kunne ha ulik storleik etter bruksområde med ulik bølgestorleik, ulike straumforhold. Gjennom dei to hole i framenden var det festa eit kort tau med knutar på endane av øversida. Dette vart kalla «hanke», og i den vart ilen festa, ofte med dobbelt flaggstikk.»
På kysten av Møre og Romsdal vart denne geniale flottørtypen av tre kalla "klubbe". Den konkave undersida gjorde at klubba ikkje velta, sjølv i storm.Fiskarane, ofte frå garden der dei budde,hadde eige utforming/dekor av spjeldet. Det var då lett å finne att eigga vegn,t.d garn eller line.Klubbene kunne ha ulik storleik etter bruksområde med ulik bølgjestorleik, ulike straumforhold. Gjennom dei to hole i framenden var det festa eit kort tau med knutar på endane på øversida.Dette vart kalla "hanke", og i den vart ilen festa, ofte med dobbelt flaggstikk.
Asbjørn Windstad,
November 8, 2015
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».
Send an inquiry
Your message will be sent to Anno Norsk skogmuseum.
1 comment
Asbjørn Windstad, November 8, 2015
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».