Blikkanne, brukt til oppbevaring av skogfrø under noenlunde hermetiske forhold, noe som forlenget den perioden da frøet var godt spiredyktig. Dette kom vel med, for i enkelte regioner, og spesielt på steder med tøft fjell- eller kystklima, kunne det gå mange år mellom hvert gode frøår. Kanna er 31,4 centimeter høy. Breddemålet 13,2 centimeter i den ene retningen og 25,1 i den andre retningen. Formen er noenlunde rektangulær, men hjørnene er noe avrundete. Botn- og toppflatene er stålblanke mens sideveggene er grønnlakkerte utvendig. Sentralt på lokket er det ei oval bøyle av drøyt 4 millimeter tjukk ståltråd. I et av hjørnene på den samme flata er det en rund åpning med en presskapsel med gummipakning. På ei av «bredsidene» er det påklistret en gråkvit etikett (10 X 14,5 centimeter) med en strektegnet illustrasjon, en furukvist med kongler. Etiketten har teksten «AUST AGDER SKOGSELSKAP 1934-1945 5 kg FURUFRØ 1 sort fra Kystskogen 0-200 m. over havet». Dette var såkalt «proveniensinformasjon» - det fortalte hva slags klimatisk miljø frøet var kommet fra. I 1930-åra var det en stigende bevissthet om hvor viktig det var at frø til skogkulturprosjekter ble hentet fra klimasoner som samsvarte med plantefeltenes vekstmiljøer. Dette var enda viktigere for furufrø enn for granfrø, for furua er ikke fullt så elastisk med tanke på klimatilpasning som grana. Nederst på etiketten finner vi følgende tekst: «Groningsenergi efter 7 døgn 85 % den 7/3 1936. Spirer med 92 %, vekten 2,8 gram pr. 1000 frø. Frø 5 kg. + vekten av boksen 1 kg.» Her forespeiles altså frøkjøperen en forholdsvis høy spireprosent, men med reservasjon om at den er undersøkt på en konkret dato i 1936. Fagfolk visste at denne spireprosenten ville synke langsomt, også under oppbevaring på noenlunde hermetiske kanner av denne typen. Kanna har noen små rustflekker.
Photo:
Ljøstad, Ole-Thorstein
/
Anno Norsk skogmuseum
Blikkanne, brukt til oppbevaring av skogfrø under noenlunde hermetiske forhold, noe som forlenget den perioden da frøet var godt spiredyktig. Dette kom vel med, for i enkelte regioner, og spesielt på steder med tøft fjell- eller kystklima, kunne det gå mange år mellom hvert gode frøår. Kanna er 31,4 centimeter høy. Breddemålet 13,2 centimeter i den ene retningen og 25,1 i den andre retningen. Formen er noenlunde rektangulær, men hjørnene er noe avrundete. Botn- og toppflatene er stålblanke mens sideveggene er grønnlakkerte utvendig. Sentralt på lokket er det ei oval bøyle av drøyt 4 millimeter tjukk ståltråd. I et av hjørnene på den samme flata er det en rund åpning med en presskapsel med gummipakning. På ei av «bredsidene» er det påklistret en gråkvit etikett (10 X 14,5 centimeter) med en strektegnet illustrasjon, en furukvist med kongler. Etiketten har teksten «AUST AGDER SKOGSELSKAP 1934-1945 5 kg FURUFRØ 1 sort fra Kystskogen 0-200 m. over havet». Dette var såkalt «proveniensinformasjon» - det fortalte hva slags klimatisk miljø frøet var kommet fra. I 1930-åra var det en stigende bevissthet om hvor viktig det var at frø til skogkulturprosjekter ble hentet fra klimasoner som samsvarte med plantefeltenes vekstmiljøer. Dette var enda viktigere for furufrø enn for granfrø, for furua er ikke fullt så elastisk med tanke på klimatilpasning som grana. Nederst på etiketten finner vi følgende tekst: «Groningsenergi efter 7 døgn 85 % den 7/3 1936. Spirer med 92 %, vekten 2,8 gram pr. 1000 frø. Frø 5 kg. + vekten av boksen 1 kg.» Her forespeiles altså frøkjøperen en forholdsvis høy spireprosent, men med reservasjon om at den er undersøkt på en konkret dato i 1936. Fagfolk visste at denne spireprosenten ville synke langsomt, også under oppbevaring på noenlunde hermetiske kanner av denne typen. Kanna har noen små rustflekker.
Photo:
Ljøstad, Ole-Thorstein
/
Anno Norsk skogmuseum