• Del av markberedningsharv som skal ha vært brukt med hest som trekkraft under de forsøkene Thorvald Kiær (1870-1941) og hans assistent Karsten Haugen (1879-1957) gjorde i Solbergskogen i Løten i perioden 1909-1918, som en forløper til Statens skogforsøksvesen. Redskapet kan se ut til å være inspirert av den skogfinske «gaffelplogen», som egentlig ikke var noen plog, fordi den ikke vendte jorda, men bare rispet i overflata. Slik sett er det riktigere å karakterisere dette redskapet som ard eller harv. I dette tilfellet dreier det seg om en totinnet arm som ser ut til å være lagd av tre komponenter av bjørk som holdes ihop av jernbolter. Denne armen er cirka 92 centimeter lang og 22,4 centimeter bred. Sett fra sida har den en noe buet form. Mellomrommet mellom de to tinnene er U-formet. På den ytre delen av tinnenes forsider er det montert kraftige jernbeslag med spisse ytterender som stikker litt lengre fram enn endene på tretinnene, slik at redskapets totale lengde blir cirka 99 centimeter (den ene tinna er noe lengre enn den andre, her er målet tatt fra den lengste). De øverste ringene på begge sider er 8-tallsvridde, med «øyer». som det er festet ei bøyle av rundjern med 1,6 centimeters diameter i. På denne bøyla er det smitt to cirka 22,5 centimeter lange jernstag med kroker i endene (krokene er ikke medregnet i det nevnte lengdemålet). Disse stagene har antakelig vært festet i en «ås» - et horisontalledd som må ha tjent som bindeledd til trekkdyret. Denne komponenten er dessverre ikke bevart. Et innfelt jern med fire hakk i treverket øverst på den nevnte «armen» kan tyde på at vinkelen mellom denne og åsen har vært justerbar. Åsen må også ha hatt ett handtak som gjorde det mulig for den som utførte markberedningsarbeidet å holde harva oppreist mens trekkdyret beveget seg framover og å løfte harva over stubber og jordfaste steiner. Jfr. SJF.04747.

Markberedning dreide seg om å flå av gras- og lyngvegetasjon og lage striper humussjiktet slik at underliggende mineraljord ble blottlagt. På den måten skapte man bedre spireforhold for naturlig frøfall fra omkringstående skog. En ny genealsjon trær kunne dermed etablere seg uten den harde konkurransen med andre planter om lys, råme og næringsstoffer som preget plantesamfunnene der det ikke var markberedt.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Del av markberedningsharv som skal ha vært brukt med hest som trekkraft under de forsøkene Thorvald Kiær (1870-1941) og hans assistent Karsten Haugen (1879-1957) gjorde i Solbergskogen i Løten i perioden 1909-1918, som en forløper til Statens skogforsøksvesen. Redskapet kan se ut til å være inspirert av den skogfinske «gaffelplogen», som egentlig ikke var noen plog, fordi den ikke vendte jorda, men bare rispet i overflata. Slik sett er det riktigere å karakterisere dette redskapet som ard eller harv. I dette tilfellet dreier det seg om en totinnet arm som ser ut til å være lagd av tre komponenter av bjørk som holdes ihop av jernbolter. Denne armen er cirka 92 centimeter lang og 22,4 centimeter bred. Sett fra sida har den en noe buet form. Mellomrommet mellom de to tinnene er U-formet. På den ytre delen av tinnenes forsider er det montert kraftige jernbeslag med spisse ytterender som stikker litt lengre fram enn endene på tretinnene, slik at redskapets totale lengde blir cirka 99 centimeter (den ene tinna er noe lengre enn den andre, her er målet tatt fra den lengste). De øverste ringene på begge sider er 8-tallsvridde, med «øyer». som det er festet ei bøyle av rundjern med 1,6 centimeters diameter i. På denne bøyla er det smitt to cirka 22,5 centimeter lange jernstag med kroker i endene (krokene er ikke medregnet i det nevnte lengdemålet). Disse stagene har antakelig vært festet i en «ås» - et horisontalledd som må ha tjent som bindeledd til trekkdyret. Denne komponenten er dessverre ikke bevart. Et innfelt jern med fire hakk i treverket øverst på den nevnte «armen» kan tyde på at vinkelen mellom denne og åsen har vært justerbar. Åsen må også ha hatt ett handtak som gjorde det mulig for den som utførte markberedningsarbeidet å holde harva oppreist mens trekkdyret beveget seg framover og å løfte harva over stubber og jordfaste steiner. Jfr. SJF.04747.

Markberedning dreide seg om å flå av gras- og lyngvegetasjon og lage striper humussjiktet slik at underliggende mineraljord ble blottlagt. På den måten skapte man bedre spireforhold for naturlig frøfall fra omkringstående skog. En ny genealsjon trær kunne dermed etablere seg uten den harde konkurransen med andre planter om lys, råme og næringsstoffer som preget plantesamfunnene der det ikke var markberedt.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum

Skjær for markberedningsharv

Add a comment or suggest edits

To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».

Leave a comment or send an inquiry

Select the images you want to order

Share to