• Såkalt «bjelkestutting», en kort sledetype, i dette tilfellet med cirka 118 centimeter lange meier, som er beslått med 4,1 centimeter brede jernstenger.  Disse beslagene er festet med gjennomgående bolter.  De fremre delene av jernskoningene er bøyd over meietuppene og ført bortimot 20 centimeter bakover på oversidene av meiene.  Meiehøyden er i utgangspunktet 7,5 centimeter, men de fremdre delene er forhøyet til bortimot 17 centimeter.  Bakerst på denne forhøyede delen av meiene finner vi en tverrgående lastebanke, lagd av 4 centimeter tjukke planker.  Denne plattformen måler 73 X 28 centimeter.  På oversida er den forsterket langs sidekantene med 4,3 centimeter brede jernbeslag (over meiene).  Til disse beslagene er det festet mindre jernbeslag med solide ringer (diameter cirka 7,5 centimeter), som kjettingen lasset ble bundet med var forankret i.  Cirka 17 centimeter framfor lastebanken er det festet en planke (4 X 12 centimeter) på høykant ved hjelp av for- og bakenforliggende vinkeljern.  Dette er «bjelken», som skulle hindre at tømmerlasset forskjøv seg framover i utforbakkene.  På oversida av bjelkens ytterender er det festet korte kjettingstubber med jernbolter.  På den ene sida foran på bjelken finner vi dessuten ei jernbøyle, antakelig brukt som feste for kjørerøksa.  Denne bjelkestuttingen er brukt i Vestre Gausdal.  Redskapet var utbredt i brattlendet dalebygder, der tømmeret ofte ble framkjørt ved hankekjøring - altså i lange strenger eller kjeder bak en slik kort slede.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Såkalt «bjelkestutting», en kort sledetype, i dette tilfellet med cirka 118 centimeter lange meier, som er beslått med 4,1 centimeter brede jernstenger.  Disse beslagene er festet med gjennomgående bolter.  De fremre delene av jernskoningene er bøyd over meietuppene og ført bortimot 20 centimeter bakover på oversidene av meiene.  Meiehøyden er i utgangspunktet 7,5 centimeter, men de fremdre delene er forhøyet til bortimot 17 centimeter.  Bakerst på denne forhøyede delen av meiene finner vi en tverrgående lastebanke, lagd av 4 centimeter tjukke planker.  Denne plattformen måler 73 X 28 centimeter.  På oversida er den forsterket langs sidekantene med 4,3 centimeter brede jernbeslag (over meiene).  Til disse beslagene er det festet mindre jernbeslag med solide ringer (diameter cirka 7,5 centimeter), som kjettingen lasset ble bundet med var forankret i.  Cirka 17 centimeter framfor lastebanken er det festet en planke (4 X 12 centimeter) på høykant ved hjelp av for- og bakenforliggende vinkeljern.  Dette er «bjelken», som skulle hindre at tømmerlasset forskjøv seg framover i utforbakkene.  På oversida av bjelkens ytterender er det festet korte kjettingstubber med jernbolter.  På den ene sida foran på bjelken finner vi dessuten ei jernbøyle, antakelig brukt som feste for kjørerøksa.  Denne bjelkestuttingen er brukt i Vestre Gausdal.  Redskapet var utbredt i brattlendet dalebygder, der tømmeret ofte ble framkjørt ved hankekjøring - altså i lange strenger eller kjeder bak en slik kort slede.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum

Slede

Add a comment or suggest edits

To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».

Leave a comment or send an inquiry

Select the images you want to order

Share to