• «Flisokse» - altså en diger høvel som ble brukt under produksjon av takflis. Redskapet er lagd på ei ramme som er lagd av 6,5 centimeter tjukke og cirka 8 centimeter brede bjørkeplanker. Ramma er noenlunde rektangulær, 94 centimeter lang og 43 centimeter bred, men en aning konveks i lengderetningen. Det nevnte breddemålet er tatt på midten. I ytterendene er bredden cirka 40 centimeter. Rammetrærne i fremre og bakre ende er tappet inn sidetrærne. Sammenføyingene er låst ved hjelp av jernband som er påspikret rammas underside slik at de krysser tappepunktene i ytterendene. Ramma omslutter en åpning på 77 X 25,5 centimeter. På tvers av denne åpningen, i den midtre delen av ramma, er det inntappet to plankestubber på tvers, i om lag 60 eller 120 graders vinkel med sidestykkene. På undersida av den bakerste av disse komponentene er det påskrudd et sakseslipt stål som er 7 centimeter bredt og 8 millimeter tjukt stål. Dette er høveltanna. Den er festet med skruer i ytterendene. «Mutterne» er tilgjengelige på rammas overside, noe som må ha gjort det overkommelig å løsne tanna for sliping og sette den fast igjen etterpå. Også det fremre skråleddet i ramma er jernbeslått på undersida, men her er beslaget bare 4,2 centimeter bredt og 3 millimeter tjukt. Poenget har antakelig vært å forsterke den fremre kanten av sponåpningen. På det som, når flisoksen står i arbeidsstilling, vil være venstre ytterkant av sålen, er det påspikret en «kvartskåret» bjørkestamme med 4,5-6 centimeters radius. Denne komponenten må antakelig må ha fungert som styrekant. Den fremre veggen i sponhuset er loddrett mens den bakre veggen er skrå (cirka 30 grader). Også her er det påspikret ei jernplate som forsterkning. Oversida av ramma – foran og bak sponhuset – er påspikret bord. På den fremre delen skulle det antakelig kunne sitte en mann som presset flisoksen ned mot den stokken man høvlet takflis fra. I den bakre enden er det inntappet to bakoverskrånende handtak som oksen kunne styres med. Forbindelsene mellom handtakene og ramma er forsterket ved hjelp av smidde jernbeslag. Avstanden mellom dem er stabilisert ved hjelp av et mellomledd, ei inntappet og fastnaglet lekt. I den fremre enden er det påspikret ei jernbøyle for kroken på humulen i draget som ble påspent hesten når det skulle høvles takflis. Oversida av det bakre ramtreet er svijernstemplet «O.TORUD».

Opprinnelig registreringstekst:
«Høvelkniven sitter på skrå omtrent midt på høvelen. På undersiden langsmed høvelen er det ei slags meie på den kanten som tjente til å holde høvelen rett etter stokken under høvling. Foran har høvelen ei kraftig jernhempe til å dra høvelen i.»
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • «Flisokse» - altså en diger høvel som ble brukt under produksjon av takflis. Redskapet er lagd på ei ramme som er lagd av 6,5 centimeter tjukke og cirka 8 centimeter brede bjørkeplanker. Ramma er noenlunde rektangulær, 94 centimeter lang og 43 centimeter bred, men en aning konveks i lengderetningen. Det nevnte breddemålet er tatt på midten. I ytterendene er bredden cirka 40 centimeter. Rammetrærne i fremre og bakre ende er tappet inn sidetrærne. Sammenføyingene er låst ved hjelp av jernband som er påspikret rammas underside slik at de krysser tappepunktene i ytterendene. Ramma omslutter en åpning på 77 X 25,5 centimeter. På tvers av denne åpningen, i den midtre delen av ramma, er det inntappet to plankestubber på tvers, i om lag 60 eller 120 graders vinkel med sidestykkene. På undersida av den bakerste av disse komponentene er det påskrudd et sakseslipt stål som er 7 centimeter bredt og 8 millimeter tjukt stål. Dette er høveltanna. Den er festet med skruer i ytterendene. «Mutterne» er tilgjengelige på rammas overside, noe som må ha gjort det overkommelig å løsne tanna for sliping og sette den fast igjen etterpå. Også det fremre skråleddet i ramma er jernbeslått på undersida, men her er beslaget bare 4,2 centimeter bredt og 3 millimeter tjukt. Poenget har antakelig vært å forsterke den fremre kanten av sponåpningen. På det som, når flisoksen står i arbeidsstilling, vil være venstre ytterkant av sålen, er det påspikret en «kvartskåret» bjørkestamme med 4,5-6 centimeters radius. Denne komponenten må antakelig må ha fungert som styrekant. Den fremre veggen i sponhuset er loddrett mens den bakre veggen er skrå (cirka 30 grader). Også her er det påspikret ei jernplate som forsterkning. Oversida av ramma – foran og bak sponhuset – er påspikret bord. På den fremre delen skulle det antakelig kunne sitte en mann som presset flisoksen ned mot den stokken man høvlet takflis fra. I den bakre enden er det inntappet to bakoverskrånende handtak som oksen kunne styres med. Forbindelsene mellom handtakene og ramma er forsterket ved hjelp av smidde jernbeslag. Avstanden mellom dem er stabilisert ved hjelp av et mellomledd, ei inntappet og fastnaglet lekt. I den fremre enden er det påspikret ei jernbøyle for kroken på humulen i draget som ble påspent hesten når det skulle høvles takflis. Oversida av det bakre ramtreet er svijernstemplet «O.TORUD».

Opprinnelig registreringstekst:
«Høvelkniven sitter på skrå omtrent midt på høvelen. På undersiden langsmed høvelen er det ei slags meie på den kanten som tjente til å holde høvelen rett etter stokken under høvling. Foran har høvelen ei kraftig jernhempe til å dra høvelen i.»
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum

Flishøvel

Add a comment or suggest edits

To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».

Leave a comment or send an inquiry

Select the images you want to order

Share to