• Hesttruge, såkalt «fjøltruge», altså et trestykke som ble montert under hovene på arbeidshester for å gi dem bedre bæreevnei blautmyr eller djupsnø. Slike truger ble nok mest brukt under lunning og ved opparbeiding av snøpakketene vinterveger i utmark, kanskje særlig over myr der det ikke hadde rukket å fryse noen skorpe i overflatesona før snøen la seg. Denne truga er lagd av et cirka 4 centimeter tjukt bjørkebord som er skåret og telgjet slik at det har fått en noenlunde oval form. Truga er om lag 27,5 centimeter lang og 22,5 centimeter bred. På det vi antar har vært oversida av trugefjøla er det innslått tre kraftige jernkramper, antakelig der hvor grevet og hakene på hesteskoen skulle posisjoneres. Mellom disse krampene er det små utsparinger i overflata på trugefjøla. Ingen reimer eller vidjer for feste til hestehoven er bevart.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Hesttruge, såkalt «fjøltruge», altså et trestykke som ble montert under hovene på arbeidshester for å gi dem bedre bæreevnei blautmyr eller djupsnø. Slike truger ble nok mest brukt under lunning og ved opparbeiding av snøpakketene vinterveger i utmark, kanskje særlig over myr der det ikke hadde rukket å fryse noen skorpe i overflatesona før snøen la seg. Denne truga er lagd av et cirka 4 centimeter tjukt bjørkebord som er skåret og telgjet slik at det har fått en noenlunde oval form. Truga er om lag 27,5 centimeter lang og 22,5 centimeter bred. På det vi antar har vært oversida av trugefjøla er det innslått tre kraftige jernkramper, antakelig der hvor grevet og hakene på hesteskoen skulle posisjoneres. Mellom disse krampene er det små utsparinger i overflata på trugefjøla. Ingen reimer eller vidjer for feste til hestehoven er bevart.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Hesttruge, såkalt «fjøltruge», altså et trestykke som ble montert under hovene på arbeidshester for å gi dem bedre bæreevnei blautmyr eller djupsnø. Slike truger ble nok mest brukt under lunning og ved opparbeiding av snøpakketene vinterveger i utmark, kanskje særlig over myr der det ikke hadde rukket å fryse noen skorpe i overflatesona før snøen la seg. Denne truga er lagd av et cirka 4 centimeter tjukt bjørkebord som er skåret og telgjet slik at det har fått en noenlunde oval form. Truga er om lag 27,5 centimeter lang og 22,5 centimeter bred. På det vi antar har vært oversida av trugefjøla er det innslått tre kraftige jernkramper, antakelig der hvor grevet og hakene på hesteskoen skulle posisjoneres. Mellom disse krampene er det små utsparinger i overflata på trugefjøla. Ingen reimer eller vidjer for feste til hestehoven er bevart.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Hesttruge, såkalt «fjøltruge», altså et trestykke som ble montert under hovene på arbeidshester for å gi dem bedre bæreevnei blautmyr eller djupsnø. Slike truger ble nok mest brukt under lunning og ved opparbeiding av snøpakketene vinterveger i utmark, kanskje særlig over myr der det ikke hadde rukket å fryse noen skorpe i overflatesona før snøen la seg. Denne truga er lagd av et cirka 4 centimeter tjukt bjørkebord som er skåret og telgjet slik at det har fått en noenlunde oval form. Truga er om lag 27,5 centimeter lang og 22,5 centimeter bred. På det vi antar har vært oversida av trugefjøla er det innslått tre kraftige jernkramper, antakelig der hvor grevet og hakene på hesteskoen skulle posisjoneres. Mellom disse krampene er det små utsparinger i overflata på trugefjøla. Ingen reimer eller vidjer for feste til hestehoven er bevart.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum

Hestetruge

Add a comment or suggest edits

To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».

Leave a comment or send an inquiry

Select the images you want to order

Share to