1
5
100
Spyd, angivelig et bjørnespyd, som skal være kommet fra Korsbakken i Elverum. Spydet har et 225 centimeter langt skaft. Skaftet har rundt tverrsnitt med 3,7 centimeters diameter i den fremre enden. Den bakre enden avsluttes med ei kule som har 4,4 centimeters diameter. Materialet later til å være gran, antakelig stammen fra et tre som har vokst i en undertrykt posisjon og dermed fått tett vedstruktur og tynn kvist. Spydspissen er smidd av ei jernplate. Den enden som befinner seg framfor skaftet er drøyt 35 centimeter lang. Bladet er om lag 3,6 centimeter bredt. Det er tveegget og tverrsnittet har en flattrykt rombeform. Den bakre delen av jernet har to fliker som er smidd til en fal som delvis omslutter den fremre enden av skaftet. Bakenfor er det en cirka 28 centimeter lang tange som ligger an mot den ene sida av skaftet, der den er festet ved hjelp av tre gjennomgående spikere.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Spyd, angivelig et bjørnespyd, som skal være kommet fra Korsbakken i Elverum. Spydet har et 225 centimeter langt skaft. Skaftet har rundt tverrsnitt med 3,7 centimeters diameter i den fremre enden. Den bakre enden avsluttes med ei kule som har 4,4 centimeters diameter. Materialet later til å være gran, antakelig stammen fra et tre som har vokst i en undertrykt posisjon og dermed fått tett vedstruktur og tynn kvist. Spydspissen er smidd av ei jernplate. Den enden som befinner seg framfor skaftet er drøyt 35 centimeter lang. Bladet er om lag 3,6 centimeter bredt. Det er tveegget og tverrsnittet har en flattrykt rombeform. Den bakre delen av jernet har to fliker som er smidd til en fal som delvis omslutter den fremre enden av skaftet. Bakenfor er det en cirka 28 centimeter lang tange som ligger an mot den ene sida av skaftet, der den er festet ved hjelp av tre gjennomgående spikere.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Spyd, angivelig et bjørnespyd, som skal være kommet fra Korsbakken i Elverum. Spydet har et 225 centimeter langt skaft. Skaftet har rundt tverrsnitt med 3,7 centimeters diameter i den fremre enden. Den bakre enden avsluttes med ei kule som har 4,4 centimeters diameter. Materialet later til å være gran, antakelig stammen fra et tre som har vokst i en undertrykt posisjon og dermed fått tett vedstruktur og tynn kvist. Spydspissen er smidd av ei jernplate. Den enden som befinner seg framfor skaftet er drøyt 35 centimeter lang. Bladet er om lag 3,6 centimeter bredt. Det er tveegget og tverrsnittet har en flattrykt rombeform. Den bakre delen av jernet har to fliker som er smidd til en fal som delvis omslutter den fremre enden av skaftet. Bakenfor er det en cirka 28 centimeter lang tange som ligger an mot den ene sida av skaftet, der den er festet ved hjelp av tre gjennomgående spikere.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Spyd, angivelig et bjørnespyd, som skal være kommet fra Korsbakken i Elverum. Spydet har et 225 centimeter langt skaft. Skaftet har rundt tverrsnitt med 3,7 centimeters diameter i den fremre enden. Den bakre enden avsluttes med ei kule som har 4,4 centimeters diameter. Materialet later til å være gran, antakelig stammen fra et tre som har vokst i en undertrykt posisjon og dermed fått tett vedstruktur og tynn kvist. Spydspissen er smidd av ei jernplate. Den enden som befinner seg framfor skaftet er drøyt 35 centimeter lang. Bladet er om lag 3,6 centimeter bredt. Det er tveegget og tverrsnittet har en flattrykt rombeform. Den bakre delen av jernet har to fliker som er smidd til en fal som delvis omslutter den fremre enden av skaftet. Bakenfor er det en cirka 28 centimeter lang tange som ligger an mot den ene sida av skaftet, der den er festet ved hjelp av tre gjennomgående spikere.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Spyd, angivelig et bjørnespyd, som skal være kommet fra Korsbakken i Elverum. Spydet har et 225 centimeter langt skaft. Skaftet har rundt tverrsnitt med 3,7 centimeters diameter i den fremre enden. Den bakre enden avsluttes med ei kule som har 4,4 centimeters diameter. Materialet later til å være gran, antakelig stammen fra et tre som har vokst i en undertrykt posisjon og dermed fått tett vedstruktur og tynn kvist. Spydspissen er smidd av ei jernplate. Den enden som befinner seg framfor skaftet er drøyt 35 centimeter lang. Bladet er om lag 3,6 centimeter bredt. Det er tveegget og tverrsnittet har en flattrykt rombeform. Den bakre delen av jernet har to fliker som er smidd til en fal som delvis omslutter den fremre enden av skaftet. Bakenfor er det en cirka 28 centimeter lang tange som ligger an mot den ene sida av skaftet, der den er festet ved hjelp av tre gjennomgående spikere.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Accept license and download photo