Denne barkespaden er lagd av ei 3,5 millimeter tjukk jernplate som opprinnelig må ha hatt tilnærmet rektangulær form (24,7 X 11,5 centimeter). I denne plata er det lagd et 5,5 centimeter langt innsnitt fra den ene sida. Deretter er den ovenforliggende delen av plata bøyd, slik at den ene fliken danner en kremmerhusformet fal for skaftet (som ikke er intakt), mens den andre er bøyd i motsatt retning, sannsynligvis med sikte på at den skulle lede barkstrimlene sidevegs og dermed beskytta handa til skogsarbeideren. Den øvre delen av skaftholken har to gjennombrutte hull, sannsynligvis for spikere eller skruer, som skulle hindre at barkespaden løsnet fra skaftet under bruk. Eggpartiet er 11 centimeter bredt. Det er sakseslipt i ei meget slak, konveks bue.
Denne barkespaden er av samme type som den svenske «Pio nr. 86». «Pio nr. 86» hadde en vendhake på den ene sida, og det er sannsynlig at mueets eksemplar også har hatt en slik vendhake. Denne er imidlertid slått bort. Bakespaden er kraftig angrepet av rust. Den har derfor gjennomgått rustbehandling etter at den ble tatt inn i museet. Som et ledd i denne behandlinga ble den også innsatt med korrosjonsbeskyttende voks.
Photo:
Ljøstad, Ole-Thorstein
/
Anno Norsk skogmuseum
Denne barkespaden er lagd av ei 3,5 millimeter tjukk jernplate som opprinnelig må ha hatt tilnærmet rektangulær form (24,7 X 11,5 centimeter). I denne plata er det lagd et 5,5 centimeter langt innsnitt fra den ene sida. Deretter er den ovenforliggende delen av plata bøyd, slik at den ene fliken danner en kremmerhusformet fal for skaftet (som ikke er intakt), mens den andre er bøyd i motsatt retning, sannsynligvis med sikte på at den skulle lede barkstrimlene sidevegs og dermed beskytta handa til skogsarbeideren. Den øvre delen av skaftholken har to gjennombrutte hull, sannsynligvis for spikere eller skruer, som skulle hindre at barkespaden løsnet fra skaftet under bruk. Eggpartiet er 11 centimeter bredt. Det er sakseslipt i ei meget slak, konveks bue.
Denne barkespaden er av samme type som den svenske «Pio nr. 86». «Pio nr. 86» hadde en vendhake på den ene sida, og det er sannsynlig at mueets eksemplar også har hatt en slik vendhake. Denne er imidlertid slått bort. Bakespaden er kraftig angrepet av rust. Den har derfor gjennomgått rustbehandling etter at den ble tatt inn i museet. Som et ledd i denne behandlinga ble den også innsatt med korrosjonsbeskyttende voks.
Photo:
Ljøstad, Ole-Thorstein
/
Anno Norsk skogmuseum