Høvel – såkalt «flisokse» - som ble brukt under produksjon av takflis til tekking av yttertak. Høvelen ble trukket av to hester over stokker som var forankret i bakken, og som hadde innsagete tverrskår som gav flis i riktige lengder. En mann gikk bak høvelen og styrte, en annen satt på den fremre delen av høvelstokken for å gi nødvendig tyngde, slik at flisa hele tida fikk riktig tjukkelse.
Høvelstokken er lagd av en kraftig furustamme med tett årringstruktur. Den er 141 centimeter lang og har et rektangulært tverrsnitt – bortimot 35 centimeter bred og 22 centimeter høy. Fra stokkens midtpunkt og bakover er det utskåret et sponrom med foroverskrånende forvegg og bakoverskrånende bakvegg. Sistnevnte fungerer som anlegg for høveltanna. Den er «kantete U-formet» med en sakseslipt egg som er om lag 26 centimeter bred. Tanna festes ved hjelp av trekiler i spor – «kjaker» - i sponrommets sidevegger. Bladets overender har «skjegg» - deformasjoner – antakelig etter posisjonsjusterende slag fra en øksenakke. På undersida av stokken, like framfor sponåpningen, er det montert et cirka 4,5 centimeter bredt jernbeslag, antakelig for å forsterke en sårbar del av stokken. Umiddelbart framfor dette beslaget er det innfelt en bordbit i den sentrale delen av sålen, antakelig som en reparasjon. Også i den fremre enden av stokken er det montert et jernbeslag på tvers. Langs sålens ytterkanter er det påspikret meieliknende bjørkelekter, antakelig som styrekanter. Bakenfor sponhuset, på oversida av stokken, er det nedtappet to buete handtak med et tverrtre mellom. Tappepunktene for handtakene er låst ved hjelp av trenagler. Festet for det ene handtaket er dessuten forsterket med et vinkeljern. Fremst på stokkens overside er det påspikret et Y-formet jernbeslag med en krok i den framovervendte enden. Dette var festepunktet for humulen på draget som hestene var påspent. Over beslaget med kroken er det påspikret ei 69 centimeter lang lekt som mannen som satt på høvelstokken for å presse den ned mot emneveden kunne kvile beina sine på. Den ene sideflata på høvelstokken er merket «DALSENG» ved hjelp av et svijernstempel. Dette er et gardsnavn i Vangsåsen, der denne flisoksen antakelig ble lagd og brukt
I museets aksesjonsprotokoll fra 1960-tallet har Hjørdis Furuheim skrevet følgende om denne gjenstanden:
"Flisokse fra Dalseng i Vang, Hedmark. Høvelstokken er laget av en grov furustokk og skåret til, med følgende mål: 1, 42 m. lang, 36 cm bred og 22 cm tykk. På midten et firkantet hull for plassering av høveltannen. Høveltann: 25 cm br. Bakpå flisoksen et buet dobbelthåndtak som ligner et plogstyre på hesteplog. Flisoksen ble brukt til å høvle flis til taktekking, og det foregikk på denne måten: Det ble lagt tømmerstokker etter hverandre i en lengde av ca. 100 m, stokkene var på forhånd skåret til i passende bredde for takflis, og det ble gjort innsnitt i stokkene med så langt mellomrom som lengden på flisa. Lengden på flisa varierte en del, men det mest vanlige var 1 alen (62, 75 cm). Snittene i stokken ble ikke gjort dypere enn at stokken beholdt den nødvendige stivhet og fasthet. Flisoksen ble så plassert i enden av stokkrekken, en tung kar satt oppå og holdt tømmene til de to hestene som dro, de gikk en på hver side av stokkrekken, og en kar gikk bak og styrte flisoksen med det oppstående buede håndtak, det er 39 cm høyt. Frampå flisoksen sitter et tverrtre, 69 cm langt, antagelig til fotfeste for han som satt og kjørte. I framenden en solid jernkrok til feste for skjekene. Når det kjørte langs med stokkrekken kom den ferdige flisa sprettende opp gjennom hullet på midten. På flisoksen er svidd inn: Dalseng. Gave fra Aksel Røhr, Vang, Hedmark".
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».