• Emne til «håvhuggu» for stokkhåv, et innstengingsredskap som ble brukt under gytefiske etter lågåsild i nedre del av Gudbrandsdalslågen. Dette er rammeverket til det som skulle bli håvringen, fangståpningen. Den ble sammensatt av to noenlunde like komponenter. Hver del består av en del av en granstamme med en lang, tynn kvist. De små kabbene fra stammeveden ved greinfestene er flatskårne på to sider. To av disse flatene er montert mot hverandre med ei jernkrampe og to spikere. De andre flatene skulle være anlegg mot rauna, håvskaftet. Greinene peker i utgangspunktet i hver sin retning, men yttrerendene skulle bendes slik at de møtte hverandre og dermed dannet en noenlunde oval håvring. Så lenge emneveden var fersk hadde granveden en smidighet som gjorde dette mulig yten at kvistene knakk. De er for øvrig ytterligere smidiggjorte ved at de ytre delene av greinene er tynnet med kniv med sikte på at ytterspissene skulle kunne laskes mot hverandre. Denne skjøten ble vanligvis beskyttet ved hjelp av ei påsurret lærreim, som ikke finnes her fordi håvhugguet ikke ble ferdig mens emnevirket var ferskt. De indre delene av greinene har små, gjennombrutte hull for fastknytting av «bundingen», en fangspose av bomull, som heller ikke følger med denne gjenstanden. Posene på slike stokkhåver var cirka 1,5 meter djupe. (Jfr. SJF.01183, som viser emner til et håvhuggu).
    Photo: Johansen, Roger / Anno Norsk skogmuseum
  • Emne til «håvhuggu» for stokkhåv, et innstengingsredskap som ble brukt under gytefiske etter lågåsild i nedre del av Gudbrandsdalslågen. Dette er rammeverket til det som skulle bli håvringen, fangståpningen. Den ble sammensatt av to noenlunde like komponenter. Hver del består av en del av en granstamme med en lang, tynn kvist. De små kabbene fra stammeveden ved greinfestene er flatskårne på to sider. To av disse flatene er montert mot hverandre med ei jernkrampe og to spikere. De andre flatene skulle være anlegg mot rauna, håvskaftet. Greinene peker i utgangspunktet i hver sin retning, men yttrerendene skulle bendes slik at de møtte hverandre og dermed dannet en noenlunde oval håvring. Så lenge emneveden var fersk hadde granveden en smidighet som gjorde dette mulig yten at kvistene knakk. De er for øvrig ytterligere smidiggjorte ved at de ytre delene av greinene er tynnet med kniv med sikte på at ytterspissene skulle kunne laskes mot hverandre. Denne skjøten ble vanligvis beskyttet ved hjelp av ei påsurret lærreim, som ikke finnes her fordi håvhugguet ikke ble ferdig mens emnevirket var ferskt. De indre delene av greinene har små, gjennombrutte hull for fastknytting av «bundingen», en fangspose av bomull, som heller ikke følger med denne gjenstanden. Posene på slike stokkhåver var cirka 1,5 meter djupe. (Jfr. SJF.01183, som viser emner til et håvhuggu).
    Photo: Johansen, Roger / Anno Norsk skogmuseum
  • Emne til «håvhuggu» for stokkhåv, et innstengingsredskap som ble brukt under gytefiske etter lågåsild i nedre del av Gudbrandsdalslågen. Dette er rammeverket til det som skulle bli håvringen, fangståpningen. Den ble sammensatt av to noenlunde like komponenter. Hver del består av en del av en granstamme med en lang, tynn kvist. De små kabbene fra stammeveden ved greinfestene er flatskårne på to sider. To av disse flatene er montert mot hverandre med ei jernkrampe og to spikere. De andre flatene skulle være anlegg mot rauna, håvskaftet. Greinene peker i utgangspunktet i hver sin retning, men yttrerendene skulle bendes slik at de møtte hverandre og dermed dannet en noenlunde oval håvring. Så lenge emneveden var fersk hadde granveden en smidighet som gjorde dette mulig yten at kvistene knakk. De er for øvrig ytterligere smidiggjorte ved at de ytre delene av greinene er tynnet med kniv med sikte på at ytterspissene skulle kunne laskes mot hverandre. Denne skjøten ble vanligvis beskyttet ved hjelp av ei påsurret lærreim, som ikke finnes her fordi håvhugguet ikke ble ferdig mens emnevirket var ferskt. De indre delene av greinene har små, gjennombrutte hull for fastknytting av «bundingen», en fangspose av bomull, som heller ikke følger med denne gjenstanden. Posene på slike stokkhåver var cirka 1,5 meter djupe. (Jfr. SJF.01183, som viser emner til et håvhuggu).
    Photo: Johansen, Roger / Anno Norsk skogmuseum
  • Emne til «håvhuggu» for stokkhåv, et innstengingsredskap som ble brukt under gytefiske etter lågåsild i nedre del av Gudbrandsdalslågen. Dette er rammeverket til det som skulle bli håvringen, fangståpningen. Den ble sammensatt av to noenlunde like komponenter. Hver del består av en del av en granstamme med en lang, tynn kvist. De små kabbene fra stammeveden ved greinfestene er flatskårne på to sider. To av disse flatene er montert mot hverandre med ei jernkrampe og to spikere. De andre flatene skulle være anlegg mot rauna, håvskaftet. Greinene peker i utgangspunktet i hver sin retning, men yttrerendene skulle bendes slik at de møtte hverandre og dermed dannet en noenlunde oval håvring. Så lenge emneveden var fersk hadde granveden en smidighet som gjorde dette mulig yten at kvistene knakk. De er for øvrig ytterligere smidiggjorte ved at de ytre delene av greinene er tynnet med kniv med sikte på at ytterspissene skulle kunne laskes mot hverandre. Denne skjøten ble vanligvis beskyttet ved hjelp av ei påsurret lærreim, som ikke finnes her fordi håvhugguet ikke ble ferdig mens emnevirket var ferskt. De indre delene av greinene har små, gjennombrutte hull for fastknytting av «bundingen», en fangspose av bomull, som heller ikke følger med denne gjenstanden. Posene på slike stokkhåver var cirka 1,5 meter djupe. (Jfr. SJF.01183, som viser emner til et håvhuggu).
    Photo: Johansen, Roger / Anno Norsk skogmuseum
  • Emne til «håvhuggu» for stokkhåv, et innstengingsredskap som ble brukt under gytefiske etter lågåsild i nedre del av Gudbrandsdalslågen. Dette er rammeverket til det som skulle bli håvringen, fangståpningen. Den ble sammensatt av to noenlunde like komponenter. Hver del består av en del av en granstamme med en lang, tynn kvist. De små kabbene fra stammeveden ved greinfestene er flatskårne på to sider. To av disse flatene er montert mot hverandre med ei jernkrampe og to spikere. De andre flatene skulle være anlegg mot rauna, håvskaftet. Greinene peker i utgangspunktet i hver sin retning, men yttrerendene skulle bendes slik at de møtte hverandre og dermed dannet en noenlunde oval håvring. Så lenge emneveden var fersk hadde granveden en smidighet som gjorde dette mulig yten at kvistene knakk. De er for øvrig ytterligere smidiggjorte ved at de ytre delene av greinene er tynnet med kniv med sikte på at ytterspissene skulle kunne laskes mot hverandre. Denne skjøten ble vanligvis beskyttet ved hjelp av ei påsurret lærreim, som ikke finnes her fordi håvhugguet ikke ble ferdig mens emnevirket var ferskt. De indre delene av greinene har små, gjennombrutte hull for fastknytting av «bundingen», en fangspose av bomull, som heller ikke følger med denne gjenstanden. Posene på slike stokkhåver var cirka 1,5 meter djupe. (Jfr. SJF.01183, som viser emner til et håvhuggu).
    Photo: Johansen, Roger / Anno Norsk skogmuseum
  • Emne til «håvhuggu» for stokkhåv, et innstengingsredskap som ble brukt under gytefiske etter lågåsild i nedre del av Gudbrandsdalslågen. Dette er rammeverket til det som skulle bli håvringen, fangståpningen. Den ble sammensatt av to noenlunde like komponenter. Hver del består av en del av en granstamme med en lang, tynn kvist. De små kabbene fra stammeveden ved greinfestene er flatskårne på to sider. To av disse flatene er montert mot hverandre med ei jernkrampe og to spikere. De andre flatene skulle være anlegg mot rauna, håvskaftet. Greinene peker i utgangspunktet i hver sin retning, men yttrerendene skulle bendes slik at de møtte hverandre og dermed dannet en noenlunde oval håvring. Så lenge emneveden var fersk hadde granveden en smidighet som gjorde dette mulig yten at kvistene knakk. De er for øvrig ytterligere smidiggjorte ved at de ytre delene av greinene er tynnet med kniv med sikte på at ytterspissene skulle kunne laskes mot hverandre. Denne skjøten ble vanligvis beskyttet ved hjelp av ei påsurret lærreim, som ikke finnes her fordi håvhugguet ikke ble ferdig mens emnevirket var ferskt. De indre delene av greinene har små, gjennombrutte hull for fastknytting av «bundingen», en fangspose av bomull, som heller ikke følger med denne gjenstanden. Posene på slike stokkhåver var cirka 1,5 meter djupe. (Jfr. SJF.01183, som viser emner til et håvhuggu).
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Emne til «håvhuggu» for stokkhåv, et innstengingsredskap som ble brukt under gytefiske etter lågåsild i nedre del av Gudbrandsdalslågen. Dette er rammeverket til det som skulle bli håvringen, fangståpningen. Den ble sammensatt av to noenlunde like komponenter. Hver del består av en del av en granstamme med en lang, tynn kvist. De små kabbene fra stammeveden ved greinfestene er flatskårne på to sider. To av disse flatene er montert mot hverandre med ei jernkrampe og to spikere. De andre flatene skulle være anlegg mot rauna, håvskaftet. Greinene peker i utgangspunktet i hver sin retning, men yttrerendene skulle bendes slik at de møtte hverandre og dermed dannet en noenlunde oval håvring. Så lenge emneveden var fersk hadde granveden en smidighet som gjorde dette mulig yten at kvistene knakk. De er for øvrig ytterligere smidiggjorte ved at de ytre delene av greinene er tynnet med kniv med sikte på at ytterspissene skulle kunne laskes mot hverandre. Denne skjøten ble vanligvis beskyttet ved hjelp av ei påsurret lærreim, som ikke finnes her fordi håvhugguet ikke ble ferdig mens emnevirket var ferskt. De indre delene av greinene har små, gjennombrutte hull for fastknytting av «bundingen», en fangspose av bomull, som heller ikke følger med denne gjenstanden. Posene på slike stokkhåver var cirka 1,5 meter djupe. (Jfr. SJF.01183, som viser emner til et håvhuggu).
    Photo: Johansen, Roger / Anno Norsk skogmuseum

Håv

Add a comment or suggest edits

To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».

Leave a comment or send an inquiry

Select the images you want to order

Share to