Såkalt «fjøltruge» for hest, lagd av et 3,5 centimeter tjukt, 17 centimeter bredt og 24,4 centimeter langt bord som har ei 1,1 centimeter bred not på hver side og er bemalt med en gulbrun farge på den glatthøvlete oversida. På denne sida er det dessuten fire utsparinger, tre i den ene enden og ett i den andre. Dette var forankringspunkter for grevet og hakene på hesteskoen. I tillegg er det boret seks hull i trugefjøla. Gjennom disse er det tredd tau som danner tre løkker på oversida av truga. Disse skulle ligge bak og på sidene av hestehoven. I tillegg har det antakelig vært en taustump eller ei kort reim på forsida som sørget for at truga satt godt på hestens fot. På undersida av trugefjøla er det påspikret tverrstilte lekter, ei foran og ei bak. Disse skulle antakelig hindre at hesten skled i oppvoer eller nedoverbakker, samtidig som de virket sammenbindende dersom trugefjøla sprakk i lengderetningen. Dette har ikke skjedd her.
Photo:
Ljøstad, Ole-Thorstein
/
Anno Norsk skogmuseum
Såkalt «fjøltruge» for hest, lagd av et 3,5 centimeter tjukt, 17 centimeter bredt og 24,4 centimeter langt bord som har ei 1,1 centimeter bred not på hver side og er bemalt med en gulbrun farge på den glatthøvlete oversida. På denne sida er det dessuten fire utsparinger, tre i den ene enden og ett i den andre. Dette var forankringspunkter for grevet og hakene på hesteskoen. I tillegg er det boret seks hull i trugefjøla. Gjennom disse er det tredd tau som danner tre løkker på oversida av truga. Disse skulle ligge bak og på sidene av hestehoven. I tillegg har det antakelig vært en taustump eller ei kort reim på forsida som sørget for at truga satt godt på hestens fot. På undersida av trugefjøla er det påspikret tverrstilte lekter, ei foran og ei bak. Disse skulle antakelig hindre at hesten skled i oppvoer eller nedoverbakker, samtidig som de virket sammenbindende dersom trugefjøla sprakk i lengderetningen. Dette har ikke skjedd her.
Photo:
Ljøstad, Ole-Thorstein
/
Anno Norsk skogmuseum