1
5
100
Kort barkespade med treskaft. Bladet er lagd av ei 11,7 centimeter bred stålplate som er slipt slik at den har fått ei konvekst buet, «økseslipt» egglinje i forkant. På den øvre delen av bladet, cirka 11 centimeter bak eggens midtpunkt, er det påklinket ei drøyt 10 centimeter lang stålplate med samme bredde som bladet. På grun av en falset kant danner denne plata en virka 140 graders vinkel med sjølve bladet. Hensikten med denne skrånende plata var å lede barkstrimlene unna handbaken til skogsarbeideren som brukte redskapet. Han holdt den ene handa i en lang jernfal som var sveiset i den øvre delen av bladet og den andre i enden av et kort treskaft som var ført inn i denne falen. Enden på skaftet var en naturvokst krok med krumning omtrent som grepet på en spaserstokk. Smeden Nils Skia begynte å lage denne barkespaden i 1890-årene, og det fortelles at han hadde ideen fra Sandsvær. Mangeårig herredsskogmester i Fyresdal, Einar Stoltenberg (1890-1965), mente at redskapet først ble brukt i Sølvverksskogene ved Kongsberg.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Kort barkespade med treskaft. Bladet er lagd av ei 11,7 centimeter bred stålplate som er slipt slik at den har fått ei konvekst buet, «økseslipt» egglinje i forkant. På den øvre delen av bladet, cirka 11 centimeter bak eggens midtpunkt, er det påklinket ei drøyt 10 centimeter lang stålplate med samme bredde som bladet. På grun av en falset kant danner denne plata en virka 140 graders vinkel med sjølve bladet. Hensikten med denne skrånende plata var å lede barkstrimlene unna handbaken til skogsarbeideren som brukte redskapet. Han holdt den ene handa i en lang jernfal som var sveiset i den øvre delen av bladet og den andre i enden av et kort treskaft som var ført inn i denne falen. Enden på skaftet var en naturvokst krok med krumning omtrent som grepet på en spaserstokk. Smeden Nils Skia begynte å lage denne barkespaden i 1890-årene, og det fortelles at han hadde ideen fra Sandsvær. Mangeårig herredsskogmester i Fyresdal, Einar Stoltenberg (1890-1965), mente at redskapet først ble brukt i Sølvverksskogene ved Kongsberg.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Kort barkespade med treskaft. Bladet er lagd av ei 11,7 centimeter bred stålplate som er slipt slik at den har fått ei konvekst buet, «økseslipt» egglinje i forkant. På den øvre delen av bladet, cirka 11 centimeter bak eggens midtpunkt, er det påklinket ei drøyt 10 centimeter lang stålplate med samme bredde som bladet. På grun av en falset kant danner denne plata en virka 140 graders vinkel med sjølve bladet. Hensikten med denne skrånende plata var å lede barkstrimlene unna handbaken til skogsarbeideren som brukte redskapet. Han holdt den ene handa i en lang jernfal som var sveiset i den øvre delen av bladet og den andre i enden av et kort treskaft som var ført inn i denne falen. Enden på skaftet var en naturvokst krok med krumning omtrent som grepet på en spaserstokk. Smeden Nils Skia begynte å lage denne barkespaden i 1890-årene, og det fortelles at han hadde ideen fra Sandsvær. Mangeårig herredsskogmester i Fyresdal, Einar Stoltenberg (1890-1965), mente at redskapet først ble brukt i Sølvverksskogene ved Kongsberg.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Kort barkespade med treskaft. Bladet er lagd av ei 11,7 centimeter bred stålplate som er slipt slik at den har fått ei konvekst buet, «økseslipt» egglinje i forkant. På den øvre delen av bladet, cirka 11 centimeter bak eggens midtpunkt, er det påklinket ei drøyt 10 centimeter lang stålplate med samme bredde som bladet. På grun av en falset kant danner denne plata en virka 140 graders vinkel med sjølve bladet. Hensikten med denne skrånende plata var å lede barkstrimlene unna handbaken til skogsarbeideren som brukte redskapet. Han holdt den ene handa i en lang jernfal som var sveiset i den øvre delen av bladet og den andre i enden av et kort treskaft som var ført inn i denne falen. Enden på skaftet var en naturvokst krok med krumning omtrent som grepet på en spaserstokk. Smeden Nils Skia begynte å lage denne barkespaden i 1890-årene, og det fortelles at han hadde ideen fra Sandsvær. Mangeårig herredsskogmester i Fyresdal, Einar Stoltenberg (1890-1965), mente at redskapet først ble brukt i Sølvverksskogene ved Kongsberg.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Kort barkespade med treskaft. Bladet er lagd av ei 11,7 centimeter bred stålplate som er slipt slik at den har fått ei konvekst buet, «økseslipt» egglinje i forkant. På den øvre delen av bladet, cirka 11 centimeter bak eggens midtpunkt, er det påklinket ei drøyt 10 centimeter lang stålplate med samme bredde som bladet. På grun av en falset kant danner denne plata en virka 140 graders vinkel med sjølve bladet. Hensikten med denne skrånende plata var å lede barkstrimlene unna handbaken til skogsarbeideren som brukte redskapet. Han holdt den ene handa i en lang jernfal som var sveiset i den øvre delen av bladet og den andre i enden av et kort treskaft som var ført inn i denne falen. Enden på skaftet var en naturvokst krok med krumning omtrent som grepet på en spaserstokk. Smeden Nils Skia begynte å lage denne barkespaden i 1890-årene, og det fortelles at han hadde ideen fra Sandsvær. Mangeårig herredsskogmester i Fyresdal, Einar Stoltenberg (1890-1965), mente at redskapet først ble brukt i Sølvverksskogene ved Kongsberg.
Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
Accept license and download photo