Såkalt bandhake, et redskap som ble brukt når det skulle settes band på tønner. Det har en 22,9 centimeter lang hendel av tre, sannsynligvis av bjørkevirke. Denne komponenten er noenlunde oval og forholdsvis smal (2,2-2,5 centimeter) i den ene enden. Bredden øker gradvis mot den andre enden, som har et rektangulært tverrsnitt (4,3 X 2,2 centimeter). På den ene flatsida av dette rektangulære endestykket er det nedfelt et spor der det er innhengslet ei snaut 13 centimeter lang og snaut 2,1 centimeter bred jernstang med ytterende som er vinklet cirka 5 millimeter framfor enden av treskaftet. Denne komponenten er hengslet i en oval jernring som er tappet inn i treet, gjennom den bakre delen av spalta for jernkroken. Mer sentralt i denne spalta er det en cirka 1,2 centimeter djup rektangulær forsenkning (2,3 X 1,8 centimeter) med hull - antakelig for en jernakse - i to av sideveggene.
Photo:
Ljøstad, Ole-Thorstein
/
Anno Norsk skogmuseum
Såkalt bandhake, et redskap som ble brukt når det skulle settes band på tønner. Det har en 22,9 centimeter lang hendel av tre, sannsynligvis av bjørkevirke. Denne komponenten er noenlunde oval og forholdsvis smal (2,2-2,5 centimeter) i den ene enden. Bredden øker gradvis mot den andre enden, som har et rektangulært tverrsnitt (4,3 X 2,2 centimeter). På den ene flatsida av dette rektangulære endestykket er det nedfelt et spor der det er innhengslet ei snaut 13 centimeter lang og snaut 2,1 centimeter bred jernstang med ytterende som er vinklet cirka 5 millimeter framfor enden av treskaftet. Denne komponenten er hengslet i en oval jernring som er tappet inn i treet, gjennom den bakre delen av spalta for jernkroken. Mer sentralt i denne spalta er det en cirka 1,2 centimeter djup rektangulær forsenkning (2,3 X 1,8 centimeter) med hull - antakelig for en jernakse - i to av sideveggene.
Photo:
Ljøstad, Ole-Thorstein
/
Anno Norsk skogmuseum