1
9
100
Skogsøks med skaft - antakelig såkalt «kjøreøks» eller «kjørerøks» - altså et redskap tømmerkjørerne brukte når de skulle løfte eller vende på stokker under lessing, når de skulle slå inn eller løsne pjaksene (nålene) på kjettinger som ble brukt under slikt arbeid, særlig når «slåddepluggane» skulle festes. Øksehodet er 22,3 centimeter høyt. Dette målet er tatt noenlunde vinkelrett fra nakkeplanet ned på den konvekst buete eggen. Den nederste delen av bladet er snaut 5,5 centimeter bred, målt mellom eggens ytterender. Den fremre tverrenden på øksehodet er noe konvekst buet. Den øvre delen av økehodet er noe bredere enn bladet. Den avsluttes i et kraftig nakkeparti, som er 7,2 centimeter langt og 3,2 centimeter bredt bakerst, 3,0 centimeter i fronten. Godset i øksenakken er cirka 2,7 centimeter tjukt. På den øksekjaken er initialener «JL» innprikket i godset. Over dette har øksa hatt et par stempler, et 10-tall og antakelig et produsentnavn, som det nå er vanskelig å tyde. Skaftet på denne øksa er noenlunde rett og cirka 63,7 centimeter langt. Den fremre skaftenden er kilet med en trekile, som bidro til at øksehodet satt hodt fast.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Skogsøks med skaft - antakelig såkalt «kjøreøks» eller «kjørerøks» - altså et redskap tømmerkjørerne brukte når de skulle løfte eller vende på stokker under lessing, når de skulle slå inn eller løsne pjaksene (nålene) på kjettinger som ble brukt under slikt arbeid, særlig når «slåddepluggane» skulle festes. Øksehodet er 22,3 centimeter høyt. Dette målet er tatt noenlunde vinkelrett fra nakkeplanet ned på den konvekst buete eggen. Den nederste delen av bladet er snaut 5,5 centimeter bred, målt mellom eggens ytterender. Den fremre tverrenden på øksehodet er noe konvekst buet. Den øvre delen av økehodet er noe bredere enn bladet. Den avsluttes i et kraftig nakkeparti, som er 7,2 centimeter langt og 3,2 centimeter bredt bakerst, 3,0 centimeter i fronten. Godset i øksenakken er cirka 2,7 centimeter tjukt. På den øksekjaken er initialener «JL» innprikket i godset. Over dette har øksa hatt et par stempler, et 10-tall og antakelig et produsentnavn, som det nå er vanskelig å tyde. Skaftet på denne øksa er noenlunde rett og cirka 63,7 centimeter langt. Den fremre skaftenden er kilet med en trekile, som bidro til at øksehodet satt hodt fast.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Skogsøks med skaft - antakelig såkalt «kjøreøks» eller «kjørerøks» - altså et redskap tømmerkjørerne brukte når de skulle løfte eller vende på stokker under lessing, når de skulle slå inn eller løsne pjaksene (nålene) på kjettinger som ble brukt under slikt arbeid, særlig når «slåddepluggane» skulle festes. Øksehodet er 22,3 centimeter høyt. Dette målet er tatt noenlunde vinkelrett fra nakkeplanet ned på den konvekst buete eggen. Den nederste delen av bladet er snaut 5,5 centimeter bred, målt mellom eggens ytterender. Den fremre tverrenden på øksehodet er noe konvekst buet. Den øvre delen av økehodet er noe bredere enn bladet. Den avsluttes i et kraftig nakkeparti, som er 7,2 centimeter langt og 3,2 centimeter bredt bakerst, 3,0 centimeter i fronten. Godset i øksenakken er cirka 2,7 centimeter tjukt. På den øksekjaken er initialener «JL» innprikket i godset. Over dette har øksa hatt et par stempler, et 10-tall og antakelig et produsentnavn, som det nå er vanskelig å tyde. Skaftet på denne øksa er noenlunde rett og cirka 63,7 centimeter langt. Den fremre skaftenden er kilet med en trekile, som bidro til at øksehodet satt hodt fast.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Skogsøks med skaft - antakelig såkalt «kjøreøks» eller «kjørerøks» - altså et redskap tømmerkjørerne brukte når de skulle løfte eller vende på stokker under lessing, når de skulle slå inn eller løsne pjaksene (nålene) på kjettinger som ble brukt under slikt arbeid, særlig når «slåddepluggane» skulle festes. Øksehodet er 22,3 centimeter høyt. Dette målet er tatt noenlunde vinkelrett fra nakkeplanet ned på den konvekst buete eggen. Den nederste delen av bladet er snaut 5,5 centimeter bred, målt mellom eggens ytterender. Den fremre tverrenden på øksehodet er noe konvekst buet. Den øvre delen av økehodet er noe bredere enn bladet. Den avsluttes i et kraftig nakkeparti, som er 7,2 centimeter langt og 3,2 centimeter bredt bakerst, 3,0 centimeter i fronten. Godset i øksenakken er cirka 2,7 centimeter tjukt. På den øksekjaken er initialener «JL» innprikket i godset. Over dette har øksa hatt et par stempler, et 10-tall og antakelig et produsentnavn, som det nå er vanskelig å tyde. Skaftet på denne øksa er noenlunde rett og cirka 63,7 centimeter langt. Den fremre skaftenden er kilet med en trekile, som bidro til at øksehodet satt hodt fast.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Skogsøks med skaft - antakelig såkalt «kjøreøks» eller «kjørerøks» - altså et redskap tømmerkjørerne brukte når de skulle løfte eller vende på stokker under lessing, når de skulle slå inn eller løsne pjaksene (nålene) på kjettinger som ble brukt under slikt arbeid, særlig når «slåddepluggane» skulle festes. Øksehodet er 22,3 centimeter høyt. Dette målet er tatt noenlunde vinkelrett fra nakkeplanet ned på den konvekst buete eggen. Den nederste delen av bladet er snaut 5,5 centimeter bred, målt mellom eggens ytterender. Den fremre tverrenden på øksehodet er noe konvekst buet. Den øvre delen av økehodet er noe bredere enn bladet. Den avsluttes i et kraftig nakkeparti, som er 7,2 centimeter langt og 3,2 centimeter bredt bakerst, 3,0 centimeter i fronten. Godset i øksenakken er cirka 2,7 centimeter tjukt. På den øksekjaken er initialener «JL» innprikket i godset. Over dette har øksa hatt et par stempler, et 10-tall og antakelig et produsentnavn, som det nå er vanskelig å tyde. Skaftet på denne øksa er noenlunde rett og cirka 63,7 centimeter langt. Den fremre skaftenden er kilet med en trekile, som bidro til at øksehodet satt hodt fast.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Skogsøks med skaft - antakelig såkalt «kjøreøks» eller «kjørerøks» - altså et redskap tømmerkjørerne brukte når de skulle løfte eller vende på stokker under lessing, når de skulle slå inn eller løsne pjaksene (nålene) på kjettinger som ble brukt under slikt arbeid, særlig når «slåddepluggane» skulle festes. Øksehodet er 22,3 centimeter høyt. Dette målet er tatt noenlunde vinkelrett fra nakkeplanet ned på den konvekst buete eggen. Den nederste delen av bladet er snaut 5,5 centimeter bred, målt mellom eggens ytterender. Den fremre tverrenden på øksehodet er noe konvekst buet. Den øvre delen av økehodet er noe bredere enn bladet. Den avsluttes i et kraftig nakkeparti, som er 7,2 centimeter langt og 3,2 centimeter bredt bakerst, 3,0 centimeter i fronten. Godset i øksenakken er cirka 2,7 centimeter tjukt. På den øksekjaken er initialener «JL» innprikket i godset. Over dette har øksa hatt et par stempler, et 10-tall og antakelig et produsentnavn, som det nå er vanskelig å tyde. Skaftet på denne øksa er noenlunde rett og cirka 63,7 centimeter langt. Den fremre skaftenden er kilet med en trekile, som bidro til at øksehodet satt hodt fast.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Skogsøks med skaft - antakelig såkalt «kjøreøks» eller «kjørerøks» - altså et redskap tømmerkjørerne brukte når de skulle løfte eller vende på stokker under lessing, når de skulle slå inn eller løsne pjaksene (nålene) på kjettinger som ble brukt under slikt arbeid, særlig når «slåddepluggane» skulle festes. Øksehodet er 22,3 centimeter høyt. Dette målet er tatt noenlunde vinkelrett fra nakkeplanet ned på den konvekst buete eggen. Den nederste delen av bladet er snaut 5,5 centimeter bred, målt mellom eggens ytterender. Den fremre tverrenden på øksehodet er noe konvekst buet. Den øvre delen av økehodet er noe bredere enn bladet. Den avsluttes i et kraftig nakkeparti, som er 7,2 centimeter langt og 3,2 centimeter bredt bakerst, 3,0 centimeter i fronten. Godset i øksenakken er cirka 2,7 centimeter tjukt. På den øksekjaken er initialener «JL» innprikket i godset. Over dette har øksa hatt et par stempler, et 10-tall og antakelig et produsentnavn, som det nå er vanskelig å tyde. Skaftet på denne øksa er noenlunde rett og cirka 63,7 centimeter langt. Den fremre skaftenden er kilet med en trekile, som bidro til at øksehodet satt hodt fast.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Skogsøks med skaft - antakelig såkalt «kjøreøks» eller «kjørerøks» - altså et redskap tømmerkjørerne brukte når de skulle løfte eller vende på stokker under lessing, når de skulle slå inn eller løsne pjaksene (nålene) på kjettinger som ble brukt under slikt arbeid, særlig når «slåddepluggane» skulle festes. Øksehodet er 22,3 centimeter høyt. Dette målet er tatt noenlunde vinkelrett fra nakkeplanet ned på den konvekst buete eggen. Den nederste delen av bladet er snaut 5,5 centimeter bred, målt mellom eggens ytterender. Den fremre tverrenden på øksehodet er noe konvekst buet. Den øvre delen av økehodet er noe bredere enn bladet. Den avsluttes i et kraftig nakkeparti, som er 7,2 centimeter langt og 3,2 centimeter bredt bakerst, 3,0 centimeter i fronten. Godset i øksenakken er cirka 2,7 centimeter tjukt. På den øksekjaken er initialener «JL» innprikket i godset. Over dette har øksa hatt et par stempler, et 10-tall og antakelig et produsentnavn, som det nå er vanskelig å tyde. Skaftet på denne øksa er noenlunde rett og cirka 63,7 centimeter langt. Den fremre skaftenden er kilet med en trekile, som bidro til at øksehodet satt hodt fast.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Skogsøks med skaft - antakelig såkalt «kjøreøks» eller «kjørerøks» - altså et redskap tømmerkjørerne brukte når de skulle løfte eller vende på stokker under lessing, når de skulle slå inn eller løsne pjaksene (nålene) på kjettinger som ble brukt under slikt arbeid, særlig når «slåddepluggane» skulle festes. Øksehodet er 22,3 centimeter høyt. Dette målet er tatt noenlunde vinkelrett fra nakkeplanet ned på den konvekst buete eggen. Den nederste delen av bladet er snaut 5,5 centimeter bred, målt mellom eggens ytterender. Den fremre tverrenden på øksehodet er noe konvekst buet. Den øvre delen av økehodet er noe bredere enn bladet. Den avsluttes i et kraftig nakkeparti, som er 7,2 centimeter langt og 3,2 centimeter bredt bakerst, 3,0 centimeter i fronten. Godset i øksenakken er cirka 2,7 centimeter tjukt. På den øksekjaken er initialener «JL» innprikket i godset. Over dette har øksa hatt et par stempler, et 10-tall og antakelig et produsentnavn, som det nå er vanskelig å tyde. Skaftet på denne øksa er noenlunde rett og cirka 63,7 centimeter langt. Den fremre skaftenden er kilet med en trekile, som bidro til at øksehodet satt hodt fast.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Accept license and download photo