• Harv, skogsharv, markberetningsharv, produsert etter ide av forstkandidat Anders Jørgensen Hope (f. 1894), som i mange år var skogfunksjonær på Kongsberg i Buskerud. 

Markberedningsharva er konstruert for bruk med hest som trekkraft.  Den har drøyt 260 centimeter lange skjæker av tre.  Den bakre delen av skjækene har kvadratisk tverrsnitt, og er festet på oversida av ramma markberedningskomponenten er festet til.  Den fremre delen av skjækene er tynnere, har rekatangulært tverrsnitt og er innsvingt mot hestekroppen.  Skjækene har spor av blygrå beis. 

Den arbeidende delen av redskapet består av en snaut 70 centimeter bred sylindrisk trommel med skiveformete endeflater.  Denne roterende komponenten er hengslet til V-formete sidestag på ei rektangulær ramme av jernstenger (85, 7 X 45, 8 centimeter). Trommelen har en diameter på 20 centimeter, mens endeskivene måler 42 centimeter.  Gjennom den sylindriske trommelkjernen er det ei gjennombrutt spalte hvor det er innsatt jernpigger som skulle fungere som grev.  De nevnte jernpiggene er festet ved hjelp av trekiler.  Når redskapet trekkes framover, med endeskivene som hjul, risper disse piggene i markvegetasjonen og humuslaget.  Større såruter kunne lages ved å bremse trommelen med piggene (grevene) mot marka mens hesten trakk framover. På denne måten fikk en blottlagt mineraljord som gav gode spiremuligheter for skogfrøet og ryddet unna konkurrerende markvegetasjon. 

Markberedning ble helst gjort mot slutten av sommerhalvåret når det tegnet til å bli godt frøår.  Denne markberedningsharva har imidlertid også såapparat.  Såing kan igangsettes ved hjelp av en cirka 85 centimeter lang hendel (vektarm) som er montert midt på dette stativet som trommelen er hengslet opp i.  Hendelen var lett tilgjengelig for den karen som gikk bak harva og hesten.  En taustubb som har et jernhandtak i ytterenden representerte et alternativ til å gripe sjølve hendelen.  Ved å trekke i taustubben eller sjølve hendelen bakover åpnes et spjeld i botnen av en sylindrisk frøbeholder bakerst på redskapet. Frøbeholderen er 14 centimeter høy og 12 centimeter i diameter.  Den har lokk med omvendt U-formet jernhank.  På undersida har den en sylindrisk rørtapp, der det skulle slippes ut en passende frøporsjon i såruta når kjørekaren trakk i snora på vektstanga. 

Enkelte av jernkomponentene på harva har spor av blågrå lakk, men mesteparten av lakken er vekkslitt og ytterflatene preges av rødbrun rust. 

Treverket er malt blygrått.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Harv, skogsharv, markberetningsharv, produsert etter ide av forstkandidat Anders Jørgensen Hope (f. 1894), som i mange år var skogfunksjonær på Kongsberg i Buskerud. 

Markberedningsharva er konstruert for bruk med hest som trekkraft.  Den har drøyt 260 centimeter lange skjæker av tre.  Den bakre delen av skjækene har kvadratisk tverrsnitt, og er festet på oversida av ramma markberedningskomponenten er festet til.  Den fremre delen av skjækene er tynnere, har rekatangulært tverrsnitt og er innsvingt mot hestekroppen.  Skjækene har spor av blygrå beis. 

Den arbeidende delen av redskapet består av en snaut 70 centimeter bred sylindrisk trommel med skiveformete endeflater.  Denne roterende komponenten er hengslet til V-formete sidestag på ei rektangulær ramme av jernstenger (85, 7 X 45, 8 centimeter). Trommelen har en diameter på 20 centimeter, mens endeskivene måler 42 centimeter.  Gjennom den sylindriske trommelkjernen er det ei gjennombrutt spalte hvor det er innsatt jernpigger som skulle fungere som grev.  De nevnte jernpiggene er festet ved hjelp av trekiler.  Når redskapet trekkes framover, med endeskivene som hjul, risper disse piggene i markvegetasjonen og humuslaget.  Større såruter kunne lages ved å bremse trommelen med piggene (grevene) mot marka mens hesten trakk framover. På denne måten fikk en blottlagt mineraljord som gav gode spiremuligheter for skogfrøet og ryddet unna konkurrerende markvegetasjon. 

Markberedning ble helst gjort mot slutten av sommerhalvåret når det tegnet til å bli godt frøår.  Denne markberedningsharva har imidlertid også såapparat.  Såing kan igangsettes ved hjelp av en cirka 85 centimeter lang hendel (vektarm) som er montert midt på dette stativet som trommelen er hengslet opp i.  Hendelen var lett tilgjengelig for den karen som gikk bak harva og hesten.  En taustubb som har et jernhandtak i ytterenden representerte et alternativ til å gripe sjølve hendelen.  Ved å trekke i taustubben eller sjølve hendelen bakover åpnes et spjeld i botnen av en sylindrisk frøbeholder bakerst på redskapet. Frøbeholderen er 14 centimeter høy og 12 centimeter i diameter.  Den har lokk med omvendt U-formet jernhank.  På undersida har den en sylindrisk rørtapp, der det skulle slippes ut en passende frøporsjon i såruta når kjørekaren trakk i snora på vektstanga. 

Enkelte av jernkomponentene på harva har spor av blågrå lakk, men mesteparten av lakken er vekkslitt og ytterflatene preges av rødbrun rust. 

Treverket er malt blygrått.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Harv, skogsharv, markberetningsharv, produsert etter ide av forstkandidat Anders Jørgensen Hope (f. 1894), som i mange år var skogfunksjonær på Kongsberg i Buskerud. 

Markberedningsharva er konstruert for bruk med hest som trekkraft.  Den har drøyt 260 centimeter lange skjæker av tre.  Den bakre delen av skjækene har kvadratisk tverrsnitt, og er festet på oversida av ramma markberedningskomponenten er festet til.  Den fremre delen av skjækene er tynnere, har rekatangulært tverrsnitt og er innsvingt mot hestekroppen.  Skjækene har spor av blygrå beis. 

Den arbeidende delen av redskapet består av en snaut 70 centimeter bred sylindrisk trommel med skiveformete endeflater.  Denne roterende komponenten er hengslet til V-formete sidestag på ei rektangulær ramme av jernstenger (85, 7 X 45, 8 centimeter). Trommelen har en diameter på 20 centimeter, mens endeskivene måler 42 centimeter.  Gjennom den sylindriske trommelkjernen er det ei gjennombrutt spalte hvor det er innsatt jernpigger som skulle fungere som grev.  De nevnte jernpiggene er festet ved hjelp av trekiler.  Når redskapet trekkes framover, med endeskivene som hjul, risper disse piggene i markvegetasjonen og humuslaget.  Større såruter kunne lages ved å bremse trommelen med piggene (grevene) mot marka mens hesten trakk framover. På denne måten fikk en blottlagt mineraljord som gav gode spiremuligheter for skogfrøet og ryddet unna konkurrerende markvegetasjon. 

Markberedning ble helst gjort mot slutten av sommerhalvåret når det tegnet til å bli godt frøår.  Denne markberedningsharva har imidlertid også såapparat.  Såing kan igangsettes ved hjelp av en cirka 85 centimeter lang hendel (vektarm) som er montert midt på dette stativet som trommelen er hengslet opp i.  Hendelen var lett tilgjengelig for den karen som gikk bak harva og hesten.  En taustubb som har et jernhandtak i ytterenden representerte et alternativ til å gripe sjølve hendelen.  Ved å trekke i taustubben eller sjølve hendelen bakover åpnes et spjeld i botnen av en sylindrisk frøbeholder bakerst på redskapet. Frøbeholderen er 14 centimeter høy og 12 centimeter i diameter.  Den har lokk med omvendt U-formet jernhank.  På undersida har den en sylindrisk rørtapp, der det skulle slippes ut en passende frøporsjon i såruta når kjørekaren trakk i snora på vektstanga. 

Enkelte av jernkomponentene på harva har spor av blågrå lakk, men mesteparten av lakken er vekkslitt og ytterflatene preges av rødbrun rust. 

Treverket er malt blygrått.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Harv, skogsharv, markberetningsharv, produsert etter ide av forstkandidat Anders Jørgensen Hope (f. 1894), som i mange år var skogfunksjonær på Kongsberg i Buskerud. 

Markberedningsharva er konstruert for bruk med hest som trekkraft.  Den har drøyt 260 centimeter lange skjæker av tre.  Den bakre delen av skjækene har kvadratisk tverrsnitt, og er festet på oversida av ramma markberedningskomponenten er festet til.  Den fremre delen av skjækene er tynnere, har rekatangulært tverrsnitt og er innsvingt mot hestekroppen.  Skjækene har spor av blygrå beis. 

Den arbeidende delen av redskapet består av en snaut 70 centimeter bred sylindrisk trommel med skiveformete endeflater.  Denne roterende komponenten er hengslet til V-formete sidestag på ei rektangulær ramme av jernstenger (85, 7 X 45, 8 centimeter). Trommelen har en diameter på 20 centimeter, mens endeskivene måler 42 centimeter.  Gjennom den sylindriske trommelkjernen er det ei gjennombrutt spalte hvor det er innsatt jernpigger som skulle fungere som grev.  De nevnte jernpiggene er festet ved hjelp av trekiler.  Når redskapet trekkes framover, med endeskivene som hjul, risper disse piggene i markvegetasjonen og humuslaget.  Større såruter kunne lages ved å bremse trommelen med piggene (grevene) mot marka mens hesten trakk framover. På denne måten fikk en blottlagt mineraljord som gav gode spiremuligheter for skogfrøet og ryddet unna konkurrerende markvegetasjon. 

Markberedning ble helst gjort mot slutten av sommerhalvåret når det tegnet til å bli godt frøår.  Denne markberedningsharva har imidlertid også såapparat.  Såing kan igangsettes ved hjelp av en cirka 85 centimeter lang hendel (vektarm) som er montert midt på dette stativet som trommelen er hengslet opp i.  Hendelen var lett tilgjengelig for den karen som gikk bak harva og hesten.  En taustubb som har et jernhandtak i ytterenden representerte et alternativ til å gripe sjølve hendelen.  Ved å trekke i taustubben eller sjølve hendelen bakover åpnes et spjeld i botnen av en sylindrisk frøbeholder bakerst på redskapet. Frøbeholderen er 14 centimeter høy og 12 centimeter i diameter.  Den har lokk med omvendt U-formet jernhank.  På undersida har den en sylindrisk rørtapp, der det skulle slippes ut en passende frøporsjon i såruta når kjørekaren trakk i snora på vektstanga. 

Enkelte av jernkomponentene på harva har spor av blågrå lakk, men mesteparten av lakken er vekkslitt og ytterflatene preges av rødbrun rust. 

Treverket er malt blygrått.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Harv, skogsharv, markberetningsharv, produsert etter ide av forstkandidat Anders Jørgensen Hope (f. 1894), som i mange år var skogfunksjonær på Kongsberg i Buskerud. 

Markberedningsharva er konstruert for bruk med hest som trekkraft.  Den har drøyt 260 centimeter lange skjæker av tre.  Den bakre delen av skjækene har kvadratisk tverrsnitt, og er festet på oversida av ramma markberedningskomponenten er festet til.  Den fremre delen av skjækene er tynnere, har rekatangulært tverrsnitt og er innsvingt mot hestekroppen.  Skjækene har spor av blygrå beis. 

Den arbeidende delen av redskapet består av en snaut 70 centimeter bred sylindrisk trommel med skiveformete endeflater.  Denne roterende komponenten er hengslet til V-formete sidestag på ei rektangulær ramme av jernstenger (85, 7 X 45, 8 centimeter). Trommelen har en diameter på 20 centimeter, mens endeskivene måler 42 centimeter.  Gjennom den sylindriske trommelkjernen er det ei gjennombrutt spalte hvor det er innsatt jernpigger som skulle fungere som grev.  De nevnte jernpiggene er festet ved hjelp av trekiler.  Når redskapet trekkes framover, med endeskivene som hjul, risper disse piggene i markvegetasjonen og humuslaget.  Større såruter kunne lages ved å bremse trommelen med piggene (grevene) mot marka mens hesten trakk framover. På denne måten fikk en blottlagt mineraljord som gav gode spiremuligheter for skogfrøet og ryddet unna konkurrerende markvegetasjon. 

Markberedning ble helst gjort mot slutten av sommerhalvåret når det tegnet til å bli godt frøår.  Denne markberedningsharva har imidlertid også såapparat.  Såing kan igangsettes ved hjelp av en cirka 85 centimeter lang hendel (vektarm) som er montert midt på dette stativet som trommelen er hengslet opp i.  Hendelen var lett tilgjengelig for den karen som gikk bak harva og hesten.  En taustubb som har et jernhandtak i ytterenden representerte et alternativ til å gripe sjølve hendelen.  Ved å trekke i taustubben eller sjølve hendelen bakover åpnes et spjeld i botnen av en sylindrisk frøbeholder bakerst på redskapet. Frøbeholderen er 14 centimeter høy og 12 centimeter i diameter.  Den har lokk med omvendt U-formet jernhank.  På undersida har den en sylindrisk rørtapp, der det skulle slippes ut en passende frøporsjon i såruta når kjørekaren trakk i snora på vektstanga. 

Enkelte av jernkomponentene på harva har spor av blågrå lakk, men mesteparten av lakken er vekkslitt og ytterflatene preges av rødbrun rust. 

Treverket er malt blygrått.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum

Harv

Add a comment or suggest edits

To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».

Leave a comment or send an inquiry

Select the images you want to order

Share to