Lysteret er hjemmesmidd. Det har hatt sju tinder som greiner seg ut, slik at avstanden mellom de ytterste spissene er cirka 10,5 centimeter. Spissene har 2-3 millimeter lange mothaker. Avstanden mellom tindene er låst ved hjelp av et 1,9 centimeter bredt jernband som montert på tvers 4-5 centimeter bak tindespissene. To av tindene er brukne. Den andre enden av jernstykket denne lystergaflen er smidd av er formet som en kon fal med et gjennombutt hull for en spiker eller skrue i den øvre enden. Slik lyseret er skjeftet nå er det en skrue i dette hullet, men det er slett ikke sikkert at den er original. Skaftet er lagd av en cirka 1 meter lang, tynn og rettvokst granstamme, som er barket ved hjelp av kniv. Mye tyder på at skaftet er sekundært.
Lysteren stammer fra gardssamlinga etter Iver Eide på Bækken i Tolga kommune. Jernkomponenten er rustbehandlet i en elektrolyseprosess og innsatt med en korrosjonsforebyggende voks etter at lysteret kom til Norsk Skogbruksmuseum.
Photo:
Løken, Bård
/
Anno Norsk skogmuseum
Lysteret er hjemmesmidd. Det har hatt sju tinder som greiner seg ut, slik at avstanden mellom de ytterste spissene er cirka 10,5 centimeter. Spissene har 2-3 millimeter lange mothaker. Avstanden mellom tindene er låst ved hjelp av et 1,9 centimeter bredt jernband som montert på tvers 4-5 centimeter bak tindespissene. To av tindene er brukne. Den andre enden av jernstykket denne lystergaflen er smidd av er formet som en kon fal med et gjennombutt hull for en spiker eller skrue i den øvre enden. Slik lyseret er skjeftet nå er det en skrue i dette hullet, men det er slett ikke sikkert at den er original. Skaftet er lagd av en cirka 1 meter lang, tynn og rettvokst granstamme, som er barket ved hjelp av kniv. Mye tyder på at skaftet er sekundært.
Lysteren stammer fra gardssamlinga etter Iver Eide på Bækken i Tolga kommune. Jernkomponenten er rustbehandlet i en elektrolyseprosess og innsatt med en korrosjonsforebyggende voks etter at lysteret kom til Norsk Skogbruksmuseum.
Photo:
Løken, Bård
/
Anno Norsk skogmuseum
Lysteret er hjemmesmidd. Det har hatt sju tinder som greiner seg ut, slik at avstanden mellom de ytterste spissene er cirka 10,5 centimeter. Spissene har 2-3 millimeter lange mothaker. Avstanden mellom tindene er låst ved hjelp av et 1,9 centimeter bredt jernband som montert på tvers 4-5 centimeter bak tindespissene. To av tindene er brukne. Den andre enden av jernstykket denne lystergaflen er smidd av er formet som en kon fal med et gjennombutt hull for en spiker eller skrue i den øvre enden. Slik lyseret er skjeftet nå er det en skrue i dette hullet, men det er slett ikke sikkert at den er original. Skaftet er lagd av en cirka 1 meter lang, tynn og rettvokst granstamme, som er barket ved hjelp av kniv. Mye tyder på at skaftet er sekundært.
Lysteren stammer fra gardssamlinga etter Iver Eide på Bækken i Tolga kommune. Jernkomponenten er rustbehandlet i en elektrolyseprosess og innsatt med en korrosjonsforebyggende voks etter at lysteret kom til Norsk Skogbruksmuseum.
Photo:
Løken, Bård
/
Anno Norsk skogmuseum
Lysteret er hjemmesmidd. Det har hatt sju tinder som greiner seg ut, slik at avstanden mellom de ytterste spissene er cirka 10,5 centimeter. Spissene har 2-3 millimeter lange mothaker. Avstanden mellom tindene er låst ved hjelp av et 1,9 centimeter bredt jernband som montert på tvers 4-5 centimeter bak tindespissene. To av tindene er brukne. Den andre enden av jernstykket denne lystergaflen er smidd av er formet som en kon fal med et gjennombutt hull for en spiker eller skrue i den øvre enden. Slik lyseret er skjeftet nå er det en skrue i dette hullet, men det er slett ikke sikkert at den er original. Skaftet er lagd av en cirka 1 meter lang, tynn og rettvokst granstamme, som er barket ved hjelp av kniv. Mye tyder på at skaftet er sekundært.
Lysteren stammer fra gardssamlinga etter Iver Eide på Bækken i Tolga kommune. Jernkomponenten er rustbehandlet i en elektrolyseprosess og innsatt med en korrosjonsforebyggende voks etter at lysteret kom til Norsk Skogbruksmuseum.
Photo:
Løken, Bård
/
Anno Norsk skogmuseum
Lysteret er hjemmesmidd. Det har hatt sju tinder som greiner seg ut, slik at avstanden mellom de ytterste spissene er cirka 10,5 centimeter. Spissene har 2-3 millimeter lange mothaker. Avstanden mellom tindene er låst ved hjelp av et 1,9 centimeter bredt jernband som montert på tvers 4-5 centimeter bak tindespissene. To av tindene er brukne. Den andre enden av jernstykket denne lystergaflen er smidd av er formet som en kon fal med et gjennombutt hull for en spiker eller skrue i den øvre enden. Slik lyseret er skjeftet nå er det en skrue i dette hullet, men det er slett ikke sikkert at den er original. Skaftet er lagd av en cirka 1 meter lang, tynn og rettvokst granstamme, som er barket ved hjelp av kniv. Mye tyder på at skaftet er sekundært.
Lysteren stammer fra gardssamlinga etter Iver Eide på Bækken i Tolga kommune. Jernkomponenten er rustbehandlet i en elektrolyseprosess og innsatt med en korrosjonsforebyggende voks etter at lysteret kom til Norsk Skogbruksmuseum.
Photo:
Løken, Bård
/
Anno Norsk skogmuseum
Lysteret er hjemmesmidd. Det har hatt sju tinder som greiner seg ut, slik at avstanden mellom de ytterste spissene er cirka 10,5 centimeter. Spissene har 2-3 millimeter lange mothaker. Avstanden mellom tindene er låst ved hjelp av et 1,9 centimeter bredt jernband som montert på tvers 4-5 centimeter bak tindespissene. To av tindene er brukne. Den andre enden av jernstykket denne lystergaflen er smidd av er formet som en kon fal med et gjennombutt hull for en spiker eller skrue i den øvre enden. Slik lyseret er skjeftet nå er det en skrue i dette hullet, men det er slett ikke sikkert at den er original. Skaftet er lagd av en cirka 1 meter lang, tynn og rettvokst granstamme, som er barket ved hjelp av kniv. Mye tyder på at skaftet er sekundært.
Lysteren stammer fra gardssamlinga etter Iver Eide på Bækken i Tolga kommune. Jernkomponenten er rustbehandlet i en elektrolyseprosess og innsatt med en korrosjonsforebyggende voks etter at lysteret kom til Norsk Skogbruksmuseum.
Photo:
Ljøstad, Ole-Thorstein
/
Anno Norsk skogmuseum
Lysteret er hjemmesmidd. Det har hatt sju tinder som greiner seg ut, slik at avstanden mellom de ytterste spissene er cirka 10,5 centimeter. Spissene har 2-3 millimeter lange mothaker. Avstanden mellom tindene er låst ved hjelp av et 1,9 centimeter bredt jernband som montert på tvers 4-5 centimeter bak tindespissene. To av tindene er brukne. Den andre enden av jernstykket denne lystergaflen er smidd av er formet som en kon fal med et gjennombutt hull for en spiker eller skrue i den øvre enden. Slik lyseret er skjeftet nå er det en skrue i dette hullet, men det er slett ikke sikkert at den er original. Skaftet er lagd av en cirka 1 meter lang, tynn og rettvokst granstamme, som er barket ved hjelp av kniv. Mye tyder på at skaftet er sekundært.
Lysteren stammer fra gardssamlinga etter Iver Eide på Bækken i Tolga kommune. Jernkomponenten er rustbehandlet i en elektrolyseprosess og innsatt med en korrosjonsforebyggende voks etter at lysteret kom til Norsk Skogbruksmuseum.
Photo:
Ljøstad, Ole-Thorstein
/
Anno Norsk skogmuseum
