• Sag, beregnet på skjæring av planker og bord på såkalt «sagstilling». Dette innebar at stokken som skulle splittes i lengderetningen ble lagt på to høyte bukker, der den ble festet ved hjelpå av haldaker. Karene som skulle skjære markerte hvor skåret skulle gå ved hjelp av ei kritt- eller sotsnor på den sida av stokken som ble liggende opp. En mann sto på planker som var lagt på sidene av stokken, oppå bukkene og løftet saga etter hvert skår, en sto på undersida og dro den ned. Sagbladet er lagd av snaut 2 millimeter tjukt valsestål. Det er 152,2 centimeter langt, 26,8 centimeter bredt i den øvre enden og 9,5 centimeter bredt i den ytre enden. Bladet har 72 støtstilte tenner fordelt overei saglinje på 142 centimeter. Saga skar med andre ord bare når den ble trukket nedover, ikke på opptur. Tannhøyden er cirka en halv tomme (1,8 centimeter). I begge ender av bladet er det gjennombrutte hull for innfesting av handtak. I den øvre enden er det snakk om ei forholdsvis lang jernstang (drøyt 50 centimeter) med to jernplater som omslutter den øvre delen av bladet i den ene enden. Her er denne komponenten forankret i bladet ved hjelp av to maskinskruer. I den øvre enden er skaftstanga todelt, som bokstaven U, der tangene i ytterendene er ført gjennom den sentrale delen av et 41 centimeter langt handtak,lagd av bjørketre. Handtaket er konvekst i lengderetningen. I den nedre enden er det et jernbeslag som omslutter sagbladet i bredderetningenog som har en rund fal for en 32 centimeter lang handtakspinne på den ene sida. Også dette handtaket er konvekst i lengderetningen. Beslaget for det nedre handtaket har en buet utbuktnin for en kileformet trepinne som ble brukt til å holde denne komåponenten på plass. Begge håndtakene er av ubehandlet bjørk. Bladet er svakt vigget, cirka 0,3 millimeter til hver side.

Sagbladet var antakelig rustent da denne gjenstanden ble avlevert til Norsk Skogbruksmuseum. Det ser ut til at bladet er elektrolysebehandlet og innsatt med en voks som skulle forebygge ytterligere korrosjonsskader.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Sag, beregnet på skjæring av planker og bord på såkalt «sagstilling». Dette innebar at stokken som skulle splittes i lengderetningen ble lagt på to høyte bukker, der den ble festet ved hjelpå av haldaker. Karene som skulle skjære markerte hvor skåret skulle gå ved hjelp av ei kritt- eller sotsnor på den sida av stokken som ble liggende opp. En mann sto på planker som var lagt på sidene av stokken, oppå bukkene og løftet saga etter hvert skår, en sto på undersida og dro den ned. Sagbladet er lagd av snaut 2 millimeter tjukt valsestål. Det er 152,2 centimeter langt, 26,8 centimeter bredt i den øvre enden og 9,5 centimeter bredt i den ytre enden. Bladet har 72 støtstilte tenner fordelt overei saglinje på 142 centimeter. Saga skar med andre ord bare når den ble trukket nedover, ikke på opptur. Tannhøyden er cirka en halv tomme (1,8 centimeter). I begge ender av bladet er det gjennombrutte hull for innfesting av handtak. I den øvre enden er det snakk om ei forholdsvis lang jernstang (drøyt 50 centimeter) med to jernplater som omslutter den øvre delen av bladet i den ene enden. Her er denne komponenten forankret i bladet ved hjelp av to maskinskruer. I den øvre enden er skaftstanga todelt, som bokstaven U, der tangene i ytterendene er ført gjennom den sentrale delen av et 41 centimeter langt handtak,lagd av bjørketre. Handtaket er konvekst i lengderetningen. I den nedre enden er det et jernbeslag som omslutter sagbladet i bredderetningenog som har en rund fal for en 32 centimeter lang handtakspinne på den ene sida. Også dette handtaket er konvekst i lengderetningen. Beslaget for det nedre handtaket har en buet utbuktnin for en kileformet trepinne som ble brukt til å holde denne komåponenten på plass. Begge håndtakene er av ubehandlet bjørk. Bladet er svakt vigget, cirka 0,3 millimeter til hver side.

Sagbladet var antakelig rustent da denne gjenstanden ble avlevert til Norsk Skogbruksmuseum. Det ser ut til at bladet er elektrolysebehandlet og innsatt med en voks som skulle forebygge ytterligere korrosjonsskader.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Sag, beregnet på skjæring av planker og bord på såkalt «sagstilling». Dette innebar at stokken som skulle splittes i lengderetningen ble lagt på to høyte bukker, der den ble festet ved hjelpå av haldaker. Karene som skulle skjære markerte hvor skåret skulle gå ved hjelp av ei kritt- eller sotsnor på den sida av stokken som ble liggende opp. En mann sto på planker som var lagt på sidene av stokken, oppå bukkene og løftet saga etter hvert skår, en sto på undersida og dro den ned. Sagbladet er lagd av snaut 2 millimeter tjukt valsestål. Det er 152,2 centimeter langt, 26,8 centimeter bredt i den øvre enden og 9,5 centimeter bredt i den ytre enden. Bladet har 72 støtstilte tenner fordelt overei saglinje på 142 centimeter. Saga skar med andre ord bare når den ble trukket nedover, ikke på opptur. Tannhøyden er cirka en halv tomme (1,8 centimeter). I begge ender av bladet er det gjennombrutte hull for innfesting av handtak. I den øvre enden er det snakk om ei forholdsvis lang jernstang (drøyt 50 centimeter) med to jernplater som omslutter den øvre delen av bladet i den ene enden. Her er denne komponenten forankret i bladet ved hjelp av to maskinskruer. I den øvre enden er skaftstanga todelt, som bokstaven U, der tangene i ytterendene er ført gjennom den sentrale delen av et 41 centimeter langt handtak,lagd av bjørketre. Handtaket er konvekst i lengderetningen. I den nedre enden er det et jernbeslag som omslutter sagbladet i bredderetningenog som har en rund fal for en 32 centimeter lang handtakspinne på den ene sida. Også dette handtaket er konvekst i lengderetningen. Beslaget for det nedre handtaket har en buet utbuktnin for en kileformet trepinne som ble brukt til å holde denne komåponenten på plass. Begge håndtakene er av ubehandlet bjørk. Bladet er svakt vigget, cirka 0,3 millimeter til hver side.

Sagbladet var antakelig rustent da denne gjenstanden ble avlevert til Norsk Skogbruksmuseum. Det ser ut til at bladet er elektrolysebehandlet og innsatt med en voks som skulle forebygge ytterligere korrosjonsskader.
    Photo: Anno Norsk skogmuseum
  • Sag, beregnet på skjæring av planker og bord på såkalt «sagstilling». Dette innebar at stokken som skulle splittes i lengderetningen ble lagt på to høyte bukker, der den ble festet ved hjelpå av haldaker. Karene som skulle skjære markerte hvor skåret skulle gå ved hjelp av ei kritt- eller sotsnor på den sida av stokken som ble liggende opp. En mann sto på planker som var lagt på sidene av stokken, oppå bukkene og løftet saga etter hvert skår, en sto på undersida og dro den ned. Sagbladet er lagd av snaut 2 millimeter tjukt valsestål. Det er 152,2 centimeter langt, 26,8 centimeter bredt i den øvre enden og 9,5 centimeter bredt i den ytre enden. Bladet har 72 støtstilte tenner fordelt overei saglinje på 142 centimeter. Saga skar med andre ord bare når den ble trukket nedover, ikke på opptur. Tannhøyden er cirka en halv tomme (1,8 centimeter). I begge ender av bladet er det gjennombrutte hull for innfesting av handtak. I den øvre enden er det snakk om ei forholdsvis lang jernstang (drøyt 50 centimeter) med to jernplater som omslutter den øvre delen av bladet i den ene enden. Her er denne komponenten forankret i bladet ved hjelp av to maskinskruer. I den øvre enden er skaftstanga todelt, som bokstaven U, der tangene i ytterendene er ført gjennom den sentrale delen av et 41 centimeter langt handtak,lagd av bjørketre. Handtaket er konvekst i lengderetningen. I den nedre enden er det et jernbeslag som omslutter sagbladet i bredderetningenog som har en rund fal for en 32 centimeter lang handtakspinne på den ene sida. Også dette handtaket er konvekst i lengderetningen. Beslaget for det nedre handtaket har en buet utbuktnin for en kileformet trepinne som ble brukt til å holde denne komåponenten på plass. Begge håndtakene er av ubehandlet bjørk. Bladet er svakt vigget, cirka 0,3 millimeter til hver side.

Sagbladet var antakelig rustent da denne gjenstanden ble avlevert til Norsk Skogbruksmuseum. Det ser ut til at bladet er elektrolysebehandlet og innsatt med en voks som skulle forebygge ytterligere korrosjonsskader.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum

Sag

Add a comment or suggest edits

To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».

Leave a comment or send an inquiry

Select the images you want to order

Share to