• Opprinnelig beskrivelse basert på innførsel i protokoll og kartotekkort: 
Rusa er hjemmelaget. Rusa er 2,70 m lang og har 5 ovale treringer festet med mellomrom. Den største er 85 x 71 cm, så blir de mindre og mindre til den minste og ytterste som er 59 x 53 cm. Det er brukt gran i ringene. Rusa er på en måte dobbelt med sammensurring innvendig ved hver ring. Ytterst er den knytt sammen i en spiss. Den har to kiler som er ca. 55 cm lange og med en åpning på ca. 14 x 14 cm for den ytterste og 12 x 12 cm for den innerste. Garnet som er brukt i rusa er ca 1, 5 mm tykt og det som er brukt i ledearmene er ca. 1 mm tykt. Garrnet er laget av bomullstråd. Ledarmene har over- og undertelne av hamptau, 1 cm tykt. Hver ledearm blir holdt utspent av fire 84 cm lange lekter. Rusa ender i en åpning som under bruk lukkes ved at tauet den festes med slås rundt enden med ei renneløkke.  Rusa er brukt under fiske i Øyeren.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Opprinnelig beskrivelse basert på innførsel i protokoll og kartotekkort: 
Rusa er hjemmelaget. Rusa er 2,70 m lang og har 5 ovale treringer festet med mellomrom. Den største er 85 x 71 cm, så blir de mindre og mindre til den minste og ytterste som er 59 x 53 cm. Det er brukt gran i ringene. Rusa er på en måte dobbelt med sammensurring innvendig ved hver ring. Ytterst er den knytt sammen i en spiss. Den har to kiler som er ca. 55 cm lange og med en åpning på ca. 14 x 14 cm for den ytterste og 12 x 12 cm for den innerste. Garnet som er brukt i rusa er ca 1, 5 mm tykt og det som er brukt i ledearmene er ca. 1 mm tykt. Garrnet er laget av bomullstråd. Ledarmene har over- og undertelne av hamptau, 1 cm tykt. Hver ledearm blir holdt utspent av fire 84 cm lange lekter. Rusa ender i en åpning som under bruk lukkes ved at tauet den festes med slås rundt enden med ei renneløkke.  Rusa er brukt under fiske i Øyeren.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Opprinnelig beskrivelse basert på innførsel i protokoll og kartotekkort: 
Rusa er hjemmelaget. Rusa er 2,70 m lang og har 5 ovale treringer festet med mellomrom. Den største er 85 x 71 cm, så blir de mindre og mindre til den minste og ytterste som er 59 x 53 cm. Det er brukt gran i ringene. Rusa er på en måte dobbelt med sammensurring innvendig ved hver ring. Ytterst er den knytt sammen i en spiss. Den har to kiler som er ca. 55 cm lange og med en åpning på ca. 14 x 14 cm for den ytterste og 12 x 12 cm for den innerste. Garnet som er brukt i rusa er ca 1, 5 mm tykt og det som er brukt i ledearmene er ca. 1 mm tykt. Garrnet er laget av bomullstråd. Ledarmene har over- og undertelne av hamptau, 1 cm tykt. Hver ledearm blir holdt utspent av fire 84 cm lange lekter. Rusa ender i en åpning som under bruk lukkes ved at tauet den festes med slås rundt enden med ei renneløkke.  Rusa er brukt under fiske i Øyeren.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Opprinnelig beskrivelse basert på innførsel i protokoll og kartotekkort: 
Rusa er hjemmelaget. Rusa er 2,70 m lang og har 5 ovale treringer festet med mellomrom. Den største er 85 x 71 cm, så blir de mindre og mindre til den minste og ytterste som er 59 x 53 cm. Det er brukt gran i ringene. Rusa er på en måte dobbelt med sammensurring innvendig ved hver ring. Ytterst er den knytt sammen i en spiss. Den har to kiler som er ca. 55 cm lange og med en åpning på ca. 14 x 14 cm for den ytterste og 12 x 12 cm for den innerste. Garnet som er brukt i rusa er ca 1, 5 mm tykt og det som er brukt i ledearmene er ca. 1 mm tykt. Garrnet er laget av bomullstråd. Ledarmene har over- og undertelne av hamptau, 1 cm tykt. Hver ledearm blir holdt utspent av fire 84 cm lange lekter. Rusa ender i en åpning som under bruk lukkes ved at tauet den festes med slås rundt enden med ei renneløkke.  Rusa er brukt under fiske i Øyeren.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Opprinnelig beskrivelse basert på innførsel i protokoll og kartotekkort: 
Rusa er hjemmelaget. Rusa er 2,70 m lang og har 5 ovale treringer festet med mellomrom. Den største er 85 x 71 cm, så blir de mindre og mindre til den minste og ytterste som er 59 x 53 cm. Det er brukt gran i ringene. Rusa er på en måte dobbelt med sammensurring innvendig ved hver ring. Ytterst er den knytt sammen i en spiss. Den har to kiler som er ca. 55 cm lange og med en åpning på ca. 14 x 14 cm for den ytterste og 12 x 12 cm for den innerste. Garnet som er brukt i rusa er ca 1, 5 mm tykt og det som er brukt i ledearmene er ca. 1 mm tykt. Garrnet er laget av bomullstråd. Ledarmene har over- og undertelne av hamptau, 1 cm tykt. Hver ledearm blir holdt utspent av fire 84 cm lange lekter. Rusa ender i en åpning som under bruk lukkes ved at tauet den festes med slås rundt enden med ei renneløkke.  Rusa er brukt under fiske i Øyeren.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Opprinnelig beskrivelse basert på innførsel i protokoll og kartotekkort: 
Rusa er hjemmelaget. Rusa er 2,70 m lang og har 5 ovale treringer festet med mellomrom. Den største er 85 x 71 cm, så blir de mindre og mindre til den minste og ytterste som er 59 x 53 cm. Det er brukt gran i ringene. Rusa er på en måte dobbelt med sammensurring innvendig ved hver ring. Ytterst er den knytt sammen i en spiss. Den har to kiler som er ca. 55 cm lange og med en åpning på ca. 14 x 14 cm for den ytterste og 12 x 12 cm for den innerste. Garnet som er brukt i rusa er ca 1, 5 mm tykt og det som er brukt i ledearmene er ca. 1 mm tykt. Garrnet er laget av bomullstråd. Ledarmene har over- og undertelne av hamptau, 1 cm tykt. Hver ledearm blir holdt utspent av fire 84 cm lange lekter. Rusa ender i en åpning som under bruk lukkes ved at tauet den festes med slås rundt enden med ei renneløkke.  Rusa er brukt under fiske i Øyeren.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Opprinnelig beskrivelse basert på innførsel i protokoll og kartotekkort: 
Rusa er hjemmelaget. Rusa er 2,70 m lang og har 5 ovale treringer festet med mellomrom. Den største er 85 x 71 cm, så blir de mindre og mindre til den minste og ytterste som er 59 x 53 cm. Det er brukt gran i ringene. Rusa er på en måte dobbelt med sammensurring innvendig ved hver ring. Ytterst er den knytt sammen i en spiss. Den har to kiler som er ca. 55 cm lange og med en åpning på ca. 14 x 14 cm for den ytterste og 12 x 12 cm for den innerste. Garnet som er brukt i rusa er ca 1, 5 mm tykt og det som er brukt i ledearmene er ca. 1 mm tykt. Garrnet er laget av bomullstråd. Ledarmene har over- og undertelne av hamptau, 1 cm tykt. Hver ledearm blir holdt utspent av fire 84 cm lange lekter. Rusa ender i en åpning som under bruk lukkes ved at tauet den festes med slås rundt enden med ei renneløkke.  Rusa er brukt under fiske i Øyeren.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum

Ruse

Add a comment or suggest edits

To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».

Leave a comment or send an inquiry

Select the images you want to order

Share to