1
4
100
Høvre, altså en del av hestens trekksele som ble plassert på manken, ved overgangen mellom dyrets rygg- og nakkeparti, der det skulle bære oppholdsreimene fra selens oreparti, som var innfestingspunkt for skjækene. Høvret hadde også ringer, som tømmene ble ført gjennom på sin veg mot munnbittet. Dette er et såkalt stangformet høvre. «Stanga» i dette tilfellet er ei bue lagd av reinsdyrhorn, som er beslått på oversida. Jernbeslagene er ført rundt buas endeflater, der det er festet T-formete «ringer», som bærereimene som skulle holde orene i riktig posisjon ble festet i. Disse reimene er ikke intakte. Oversida av buebeslaget er prydet med diverse spiralsnodde jernornamenter. Den opprinnelige toppfiguren (ornamentet midt på bua) kan se ut til å være knekt. Ringene for tømmegangene er plassert på hver sin side, symmetrisk i forhold til midtpunktet. Under disse ringene er det plassert T-formete jernbeslag med spiralsnodde akser. Disse beslagene var festepunkter for «høvreballene» - treplater med kunveks overflate, som skulle løfte høvret noe uten å gnage på trekkdyrets manke. På dette høvret mangler høvreballene. På den ene sida av høvrebua er det påhengslet en løftekrok av smijern. Den delen av høvret som er lagd av reinsdyrhorn har en lysegrå farge. Jernbeslagene kan se ut til å ha vært malt med en rødlig farge, men svært lite av malinga er intakt.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Høvre, altså en del av hestens trekksele som ble plassert på manken, ved overgangen mellom dyrets rygg- og nakkeparti, der det skulle bære oppholdsreimene fra selens oreparti, som var innfestingspunkt for skjækene. Høvret hadde også ringer, som tømmene ble ført gjennom på sin veg mot munnbittet. Dette er et såkalt stangformet høvre. «Stanga» i dette tilfellet er ei bue lagd av reinsdyrhorn, som er beslått på oversida. Jernbeslagene er ført rundt buas endeflater, der det er festet T-formete «ringer», som bærereimene som skulle holde orene i riktig posisjon ble festet i. Disse reimene er ikke intakte. Oversida av buebeslaget er prydet med diverse spiralsnodde jernornamenter. Den opprinnelige toppfiguren (ornamentet midt på bua) kan se ut til å være knekt. Ringene for tømmegangene er plassert på hver sin side, symmetrisk i forhold til midtpunktet. Under disse ringene er det plassert T-formete jernbeslag med spiralsnodde akser. Disse beslagene var festepunkter for «høvreballene» - treplater med kunveks overflate, som skulle løfte høvret noe uten å gnage på trekkdyrets manke. På dette høvret mangler høvreballene. På den ene sida av høvrebua er det påhengslet en løftekrok av smijern. Den delen av høvret som er lagd av reinsdyrhorn har en lysegrå farge. Jernbeslagene kan se ut til å ha vært malt med en rødlig farge, men svært lite av malinga er intakt.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Høvre, altså en del av hestens trekksele som ble plassert på manken, ved overgangen mellom dyrets rygg- og nakkeparti, der det skulle bære oppholdsreimene fra selens oreparti, som var innfestingspunkt for skjækene. Høvret hadde også ringer, som tømmene ble ført gjennom på sin veg mot munnbittet. Dette er et såkalt stangformet høvre. «Stanga» i dette tilfellet er ei bue lagd av reinsdyrhorn, som er beslått på oversida. Jernbeslagene er ført rundt buas endeflater, der det er festet T-formete «ringer», som bærereimene som skulle holde orene i riktig posisjon ble festet i. Disse reimene er ikke intakte. Oversida av buebeslaget er prydet med diverse spiralsnodde jernornamenter. Den opprinnelige toppfiguren (ornamentet midt på bua) kan se ut til å være knekt. Ringene for tømmegangene er plassert på hver sin side, symmetrisk i forhold til midtpunktet. Under disse ringene er det plassert T-formete jernbeslag med spiralsnodde akser. Disse beslagene var festepunkter for «høvreballene» - treplater med kunveks overflate, som skulle løfte høvret noe uten å gnage på trekkdyrets manke. På dette høvret mangler høvreballene. På den ene sida av høvrebua er det påhengslet en løftekrok av smijern. Den delen av høvret som er lagd av reinsdyrhorn har en lysegrå farge. Jernbeslagene kan se ut til å ha vært malt med en rødlig farge, men svært lite av malinga er intakt.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Høvre, altså en del av hestens trekksele som ble plassert på manken, ved overgangen mellom dyrets rygg- og nakkeparti, der det skulle bære oppholdsreimene fra selens oreparti, som var innfestingspunkt for skjækene. Høvret hadde også ringer, som tømmene ble ført gjennom på sin veg mot munnbittet. Dette er et såkalt stangformet høvre. «Stanga» i dette tilfellet er ei bue lagd av reinsdyrhorn, som er beslått på oversida. Jernbeslagene er ført rundt buas endeflater, der det er festet T-formete «ringer», som bærereimene som skulle holde orene i riktig posisjon ble festet i. Disse reimene er ikke intakte. Oversida av buebeslaget er prydet med diverse spiralsnodde jernornamenter. Den opprinnelige toppfiguren (ornamentet midt på bua) kan se ut til å være knekt. Ringene for tømmegangene er plassert på hver sin side, symmetrisk i forhold til midtpunktet. Under disse ringene er det plassert T-formete jernbeslag med spiralsnodde akser. Disse beslagene var festepunkter for «høvreballene» - treplater med kunveks overflate, som skulle løfte høvret noe uten å gnage på trekkdyrets manke. På dette høvret mangler høvreballene. På den ene sida av høvrebua er det påhengslet en løftekrok av smijern. Den delen av høvret som er lagd av reinsdyrhorn har en lysegrå farge. Jernbeslagene kan se ut til å ha vært malt med en rødlig farge, men svært lite av malinga er intakt.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Accept license and download photo