1
5
100
Trugepar, lagd for å kunne monteres under skosålene til en person som skulle gå på sviktende underlag, for eksempel i laus djupsnø. Truga er bygd på en oval ring, lagd av bortimot 2 centimeter tjukke grankvister, som da de var ferske må ha vært såpass smidige at de lett lot seg bøye til ovale ringer. Den ene ovalen (SJF.00173-01) er 35 centimeter lang og 28 centimeter bred, den andre (SJF.00173-02) er 37,5 centimeter lang og 29 centimeter bred. De groveste endene av emnene er noe «tynnet», særlig på den innovervendte sida, ved hjelp av en tollekniv. Dette er sannsynligvis dels gjort for å oppnå den nevnte smidigheten, dels for å unngå at skjøtene der endene overlappet hverandre ble for klupete. Disse skjøtene holdes ihop av ståltrådviklinger. Inne i den ovale trugeramma er det et nett av ståltrådviklinger, to i trugas lengderetning og tre på tvers. Ståltråden i krysningspunktene er viklet i hverandre, åpenbart for å gjøre det nettet disse viklingene danner til et stabilt underlag for brukernes skosåler. Ved nettets krysningspunkter foran og bak i trugeramma er det påknyttet ståltrådhemper, antakelig for å lage forankringer på begge langsidene av trugebrukerens skog. På den ene truga (SJF.00173-02) er det viklet tøyfiller rundt de langsgående hempene, antakelig for å hindre at ståltråden skulle skade læret skoen. Oversidene av trugenettene har også tverrgående ståltrådhemper, antakelig for å holde skohælene på plass.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Trugepar, lagd for å kunne monteres under skosålene til en person som skulle gå på sviktende underlag, for eksempel i laus djupsnø. Truga er bygd på en oval ring, lagd av bortimot 2 centimeter tjukke grankvister, som da de var ferske må ha vært såpass smidige at de lett lot seg bøye til ovale ringer. Den ene ovalen (SJF.00173-01) er 35 centimeter lang og 28 centimeter bred, den andre (SJF.00173-02) er 37,5 centimeter lang og 29 centimeter bred. De groveste endene av emnene er noe «tynnet», særlig på den innovervendte sida, ved hjelp av en tollekniv. Dette er sannsynligvis dels gjort for å oppnå den nevnte smidigheten, dels for å unngå at skjøtene der endene overlappet hverandre ble for klupete. Disse skjøtene holdes ihop av ståltrådviklinger. Inne i den ovale trugeramma er det et nett av ståltrådviklinger, to i trugas lengderetning og tre på tvers. Ståltråden i krysningspunktene er viklet i hverandre, åpenbart for å gjøre det nettet disse viklingene danner til et stabilt underlag for brukernes skosåler. Ved nettets krysningspunkter foran og bak i trugeramma er det påknyttet ståltrådhemper, antakelig for å lage forankringer på begge langsidene av trugebrukerens skog. På den ene truga (SJF.00173-02) er det viklet tøyfiller rundt de langsgående hempene, antakelig for å hindre at ståltråden skulle skade læret skoen. Oversidene av trugenettene har også tverrgående ståltrådhemper, antakelig for å holde skohælene på plass.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Trugepar, lagd for å kunne monteres under skosålene til en person som skulle gå på sviktende underlag, for eksempel i laus djupsnø. Truga er bygd på en oval ring, lagd av bortimot 2 centimeter tjukke grankvister, som da de var ferske må ha vært såpass smidige at de lett lot seg bøye til ovale ringer. Den ene ovalen (SJF.00173-01) er 35 centimeter lang og 28 centimeter bred, den andre (SJF.00173-02) er 37,5 centimeter lang og 29 centimeter bred. De groveste endene av emnene er noe «tynnet», særlig på den innovervendte sida, ved hjelp av en tollekniv. Dette er sannsynligvis dels gjort for å oppnå den nevnte smidigheten, dels for å unngå at skjøtene der endene overlappet hverandre ble for klupete. Disse skjøtene holdes ihop av ståltrådviklinger. Inne i den ovale trugeramma er det et nett av ståltrådviklinger, to i trugas lengderetning og tre på tvers. Ståltråden i krysningspunktene er viklet i hverandre, åpenbart for å gjøre det nettet disse viklingene danner til et stabilt underlag for brukernes skosåler. Ved nettets krysningspunkter foran og bak i trugeramma er det påknyttet ståltrådhemper, antakelig for å lage forankringer på begge langsidene av trugebrukerens skog. På den ene truga (SJF.00173-02) er det viklet tøyfiller rundt de langsgående hempene, antakelig for å hindre at ståltråden skulle skade læret skoen. Oversidene av trugenettene har også tverrgående ståltrådhemper, antakelig for å holde skohælene på plass.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Trugepar, lagd for å kunne monteres under skosålene til en person som skulle gå på sviktende underlag, for eksempel i laus djupsnø. Truga er bygd på en oval ring, lagd av bortimot 2 centimeter tjukke grankvister, som da de var ferske må ha vært såpass smidige at de lett lot seg bøye til ovale ringer. Den ene ovalen (SJF.00173-01) er 35 centimeter lang og 28 centimeter bred, den andre (SJF.00173-02) er 37,5 centimeter lang og 29 centimeter bred. De groveste endene av emnene er noe «tynnet», særlig på den innovervendte sida, ved hjelp av en tollekniv. Dette er sannsynligvis dels gjort for å oppnå den nevnte smidigheten, dels for å unngå at skjøtene der endene overlappet hverandre ble for klupete. Disse skjøtene holdes ihop av ståltrådviklinger. Inne i den ovale trugeramma er det et nett av ståltrådviklinger, to i trugas lengderetning og tre på tvers. Ståltråden i krysningspunktene er viklet i hverandre, åpenbart for å gjøre det nettet disse viklingene danner til et stabilt underlag for brukernes skosåler. Ved nettets krysningspunkter foran og bak i trugeramma er det påknyttet ståltrådhemper, antakelig for å lage forankringer på begge langsidene av trugebrukerens skog. På den ene truga (SJF.00173-02) er det viklet tøyfiller rundt de langsgående hempene, antakelig for å hindre at ståltråden skulle skade læret skoen. Oversidene av trugenettene har også tverrgående ståltrådhemper, antakelig for å holde skohælene på plass.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Trugepar, lagd for å kunne monteres under skosålene til en person som skulle gå på sviktende underlag, for eksempel i laus djupsnø. Truga er bygd på en oval ring, lagd av bortimot 2 centimeter tjukke grankvister, som da de var ferske må ha vært såpass smidige at de lett lot seg bøye til ovale ringer. Den ene ovalen (SJF.00173-01) er 35 centimeter lang og 28 centimeter bred, den andre (SJF.00173-02) er 37,5 centimeter lang og 29 centimeter bred. De groveste endene av emnene er noe «tynnet», særlig på den innovervendte sida, ved hjelp av en tollekniv. Dette er sannsynligvis dels gjort for å oppnå den nevnte smidigheten, dels for å unngå at skjøtene der endene overlappet hverandre ble for klupete. Disse skjøtene holdes ihop av ståltrådviklinger. Inne i den ovale trugeramma er det et nett av ståltrådviklinger, to i trugas lengderetning og tre på tvers. Ståltråden i krysningspunktene er viklet i hverandre, åpenbart for å gjøre det nettet disse viklingene danner til et stabilt underlag for brukernes skosåler. Ved nettets krysningspunkter foran og bak i trugeramma er det påknyttet ståltrådhemper, antakelig for å lage forankringer på begge langsidene av trugebrukerens skog. På den ene truga (SJF.00173-02) er det viklet tøyfiller rundt de langsgående hempene, antakelig for å hindre at ståltråden skulle skade læret skoen. Oversidene av trugenettene har også tverrgående ståltrådhemper, antakelig for å holde skohælene på plass.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Accept license and download photo