1
9
100
Sveipet laup med rett bakstykke, lagd for å kunne henges på en vegg, der den skulle henge som en beholder, opprinnelig sannsynligvis på et kjøkken. Sett rett ovenfra eller nedenfra er laupen formet som en halvoval. De veggene som skulle vende fram i rommet er lagd av tre forholdsvis tynne (7-8 millimeter) bjørkeskier, som er bøyd i en U-form. Endestykkene er festet i slisser langs kantene av bakstykket ved hjelp av trenagler. Disse tre komponentene er bundet sammen, kant mot kant ved hjelp av bindsler av trefibermateriale. Ytterflatene har svidekor - bølgemønstere på den øverste og nederste, og en akantusranke på den midtre, som er noe bredere enn de to andre. Bakstykket - ryggfjøla - er lagd av et 21,3 centimeter bredt og 1,9 centimeter tjukt (3/4-toms) bord, antakelig av granvirke. Det er vinkelrett avkuttet i den nedre enden, men overenden er avrundet og profilert. Her er det fire gjennbombrutte hull, hvorav tre er runde og det fjerde er firefliket. Det øverste av disse har vært brukt ved oppheng. Også denne delen av laupen har svidekor med elementer av de samme formene som finnes på veggenes forsider. På baksida er det innsvidd en ring, sammensatt av små sirkler, som omgir initialer og årstall: «KSS 1817». Forsida er svijernstemplet «Jh. HØYE». Laupen har et halvovalformet lokk, lagd av granvirke og prydet med et innsvidd mønster, bestående av sirkler, halvsirkler og akantusblader. Også her finner vi det nevnte svijernstempelet. Lokket og bakstykket kan se ut til å ha vært innsatt med et rødbrunt fargestoff. Opprinnelig hengsling mangler. Botnstykket mangler fullstendig, men et innfelt spor nederst på bakstykket og naglehull langs ytterkanten på den nederste buete skia antyder hvordan botnstykket har vært festet.
Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
Sveipet laup med rett bakstykke, lagd for å kunne henges på en vegg, der den skulle henge som en beholder, opprinnelig sannsynligvis på et kjøkken. Sett rett ovenfra eller nedenfra er laupen formet som en halvoval. De veggene som skulle vende fram i rommet er lagd av tre forholdsvis tynne (7-8 millimeter) bjørkeskier, som er bøyd i en U-form. Endestykkene er festet i slisser langs kantene av bakstykket ved hjelp av trenagler. Disse tre komponentene er bundet sammen, kant mot kant ved hjelp av bindsler av trefibermateriale. Ytterflatene har svidekor - bølgemønstere på den øverste og nederste, og en akantusranke på den midtre, som er noe bredere enn de to andre. Bakstykket - ryggfjøla - er lagd av et 21,3 centimeter bredt og 1,9 centimeter tjukt (3/4-toms) bord, antakelig av granvirke. Det er vinkelrett avkuttet i den nedre enden, men overenden er avrundet og profilert. Her er det fire gjennbombrutte hull, hvorav tre er runde og det fjerde er firefliket. Det øverste av disse har vært brukt ved oppheng. Også denne delen av laupen har svidekor med elementer av de samme formene som finnes på veggenes forsider. På baksida er det innsvidd en ring, sammensatt av små sirkler, som omgir initialer og årstall: «KSS 1817». Forsida er svijernstemplet «Jh. HØYE». Laupen har et halvovalformet lokk, lagd av granvirke og prydet med et innsvidd mønster, bestående av sirkler, halvsirkler og akantusblader. Også her finner vi det nevnte svijernstempelet. Lokket og bakstykket kan se ut til å ha vært innsatt med et rødbrunt fargestoff. Opprinnelig hengsling mangler. Botnstykket mangler fullstendig, men et innfelt spor nederst på bakstykket og naglehull langs ytterkanten på den nederste buete skia antyder hvordan botnstykket har vært festet.
Photo: Anno Norsk skogmuseum
Sveipet laup med rett bakstykke, lagd for å kunne henges på en vegg, der den skulle henge som en beholder, opprinnelig sannsynligvis på et kjøkken. Sett rett ovenfra eller nedenfra er laupen formet som en halvoval. De veggene som skulle vende fram i rommet er lagd av tre forholdsvis tynne (7-8 millimeter) bjørkeskier, som er bøyd i en U-form. Endestykkene er festet i slisser langs kantene av bakstykket ved hjelp av trenagler. Disse tre komponentene er bundet sammen, kant mot kant ved hjelp av bindsler av trefibermateriale. Ytterflatene har svidekor - bølgemønstere på den øverste og nederste, og en akantusranke på den midtre, som er noe bredere enn de to andre. Bakstykket - ryggfjøla - er lagd av et 21,3 centimeter bredt og 1,9 centimeter tjukt (3/4-toms) bord, antakelig av granvirke. Det er vinkelrett avkuttet i den nedre enden, men overenden er avrundet og profilert. Her er det fire gjennbombrutte hull, hvorav tre er runde og det fjerde er firefliket. Det øverste av disse har vært brukt ved oppheng. Også denne delen av laupen har svidekor med elementer av de samme formene som finnes på veggenes forsider. På baksida er det innsvidd en ring, sammensatt av små sirkler, som omgir initialer og årstall: «KSS 1817». Forsida er svijernstemplet «Jh. HØYE». Laupen har et halvovalformet lokk, lagd av granvirke og prydet med et innsvidd mønster, bestående av sirkler, halvsirkler og akantusblader. Også her finner vi det nevnte svijernstempelet. Lokket og bakstykket kan se ut til å ha vært innsatt med et rødbrunt fargestoff. Opprinnelig hengsling mangler. Botnstykket mangler fullstendig, men et innfelt spor nederst på bakstykket og naglehull langs ytterkanten på den nederste buete skia antyder hvordan botnstykket har vært festet.
Photo: Anno Norsk skogmuseum
Sveipet laup med rett bakstykke, lagd for å kunne henges på en vegg, der den skulle henge som en beholder, opprinnelig sannsynligvis på et kjøkken. Sett rett ovenfra eller nedenfra er laupen formet som en halvoval. De veggene som skulle vende fram i rommet er lagd av tre forholdsvis tynne (7-8 millimeter) bjørkeskier, som er bøyd i en U-form. Endestykkene er festet i slisser langs kantene av bakstykket ved hjelp av trenagler. Disse tre komponentene er bundet sammen, kant mot kant ved hjelp av bindsler av trefibermateriale. Ytterflatene har svidekor - bølgemønstere på den øverste og nederste, og en akantusranke på den midtre, som er noe bredere enn de to andre. Bakstykket - ryggfjøla - er lagd av et 21,3 centimeter bredt og 1,9 centimeter tjukt (3/4-toms) bord, antakelig av granvirke. Det er vinkelrett avkuttet i den nedre enden, men overenden er avrundet og profilert. Her er det fire gjennbombrutte hull, hvorav tre er runde og det fjerde er firefliket. Det øverste av disse har vært brukt ved oppheng. Også denne delen av laupen har svidekor med elementer av de samme formene som finnes på veggenes forsider. På baksida er det innsvidd en ring, sammensatt av små sirkler, som omgir initialer og årstall: «KSS 1817». Forsida er svijernstemplet «Jh. HØYE». Laupen har et halvovalformet lokk, lagd av granvirke og prydet med et innsvidd mønster, bestående av sirkler, halvsirkler og akantusblader. Også her finner vi det nevnte svijernstempelet. Lokket og bakstykket kan se ut til å ha vært innsatt med et rødbrunt fargestoff. Opprinnelig hengsling mangler. Botnstykket mangler fullstendig, men et innfelt spor nederst på bakstykket og naglehull langs ytterkanten på den nederste buete skia antyder hvordan botnstykket har vært festet.
Photo: Anno Norsk skogmuseum
Sveipet laup med rett bakstykke, lagd for å kunne henges på en vegg, der den skulle henge som en beholder, opprinnelig sannsynligvis på et kjøkken. Sett rett ovenfra eller nedenfra er laupen formet som en halvoval. De veggene som skulle vende fram i rommet er lagd av tre forholdsvis tynne (7-8 millimeter) bjørkeskier, som er bøyd i en U-form. Endestykkene er festet i slisser langs kantene av bakstykket ved hjelp av trenagler. Disse tre komponentene er bundet sammen, kant mot kant ved hjelp av bindsler av trefibermateriale. Ytterflatene har svidekor - bølgemønstere på den øverste og nederste, og en akantusranke på den midtre, som er noe bredere enn de to andre. Bakstykket - ryggfjøla - er lagd av et 21,3 centimeter bredt og 1,9 centimeter tjukt (3/4-toms) bord, antakelig av granvirke. Det er vinkelrett avkuttet i den nedre enden, men overenden er avrundet og profilert. Her er det fire gjennbombrutte hull, hvorav tre er runde og det fjerde er firefliket. Det øverste av disse har vært brukt ved oppheng. Også denne delen av laupen har svidekor med elementer av de samme formene som finnes på veggenes forsider. På baksida er det innsvidd en ring, sammensatt av små sirkler, som omgir initialer og årstall: «KSS 1817». Forsida er svijernstemplet «Jh. HØYE». Laupen har et halvovalformet lokk, lagd av granvirke og prydet med et innsvidd mønster, bestående av sirkler, halvsirkler og akantusblader. Også her finner vi det nevnte svijernstempelet. Lokket og bakstykket kan se ut til å ha vært innsatt med et rødbrunt fargestoff. Opprinnelig hengsling mangler. Botnstykket mangler fullstendig, men et innfelt spor nederst på bakstykket og naglehull langs ytterkanten på den nederste buete skia antyder hvordan botnstykket har vært festet.
Photo: Anno Norsk skogmuseum
Sveipet laup med rett bakstykke, lagd for å kunne henges på en vegg, der den skulle henge som en beholder, opprinnelig sannsynligvis på et kjøkken. Sett rett ovenfra eller nedenfra er laupen formet som en halvoval. De veggene som skulle vende fram i rommet er lagd av tre forholdsvis tynne (7-8 millimeter) bjørkeskier, som er bøyd i en U-form. Endestykkene er festet i slisser langs kantene av bakstykket ved hjelp av trenagler. Disse tre komponentene er bundet sammen, kant mot kant ved hjelp av bindsler av trefibermateriale. Ytterflatene har svidekor - bølgemønstere på den øverste og nederste, og en akantusranke på den midtre, som er noe bredere enn de to andre. Bakstykket - ryggfjøla - er lagd av et 21,3 centimeter bredt og 1,9 centimeter tjukt (3/4-toms) bord, antakelig av granvirke. Det er vinkelrett avkuttet i den nedre enden, men overenden er avrundet og profilert. Her er det fire gjennbombrutte hull, hvorav tre er runde og det fjerde er firefliket. Det øverste av disse har vært brukt ved oppheng. Også denne delen av laupen har svidekor med elementer av de samme formene som finnes på veggenes forsider. På baksida er det innsvidd en ring, sammensatt av små sirkler, som omgir initialer og årstall: «KSS 1817». Forsida er svijernstemplet «Jh. HØYE». Laupen har et halvovalformet lokk, lagd av granvirke og prydet med et innsvidd mønster, bestående av sirkler, halvsirkler og akantusblader. Også her finner vi det nevnte svijernstempelet. Lokket og bakstykket kan se ut til å ha vært innsatt med et rødbrunt fargestoff. Opprinnelig hengsling mangler. Botnstykket mangler fullstendig, men et innfelt spor nederst på bakstykket og naglehull langs ytterkanten på den nederste buete skia antyder hvordan botnstykket har vært festet.
Photo: Anno Norsk skogmuseum
Sveipet laup med rett bakstykke, lagd for å kunne henges på en vegg, der den skulle henge som en beholder, opprinnelig sannsynligvis på et kjøkken. Sett rett ovenfra eller nedenfra er laupen formet som en halvoval. De veggene som skulle vende fram i rommet er lagd av tre forholdsvis tynne (7-8 millimeter) bjørkeskier, som er bøyd i en U-form. Endestykkene er festet i slisser langs kantene av bakstykket ved hjelp av trenagler. Disse tre komponentene er bundet sammen, kant mot kant ved hjelp av bindsler av trefibermateriale. Ytterflatene har svidekor - bølgemønstere på den øverste og nederste, og en akantusranke på den midtre, som er noe bredere enn de to andre. Bakstykket - ryggfjøla - er lagd av et 21,3 centimeter bredt og 1,9 centimeter tjukt (3/4-toms) bord, antakelig av granvirke. Det er vinkelrett avkuttet i den nedre enden, men overenden er avrundet og profilert. Her er det fire gjennbombrutte hull, hvorav tre er runde og det fjerde er firefliket. Det øverste av disse har vært brukt ved oppheng. Også denne delen av laupen har svidekor med elementer av de samme formene som finnes på veggenes forsider. På baksida er det innsvidd en ring, sammensatt av små sirkler, som omgir initialer og årstall: «KSS 1817». Forsida er svijernstemplet «Jh. HØYE». Laupen har et halvovalformet lokk, lagd av granvirke og prydet med et innsvidd mønster, bestående av sirkler, halvsirkler og akantusblader. Også her finner vi det nevnte svijernstempelet. Lokket og bakstykket kan se ut til å ha vært innsatt med et rødbrunt fargestoff. Opprinnelig hengsling mangler. Botnstykket mangler fullstendig, men et innfelt spor nederst på bakstykket og naglehull langs ytterkanten på den nederste buete skia antyder hvordan botnstykket har vært festet.
Photo: Anno Norsk skogmuseum
Sveipet laup med rett bakstykke, lagd for å kunne henges på en vegg, der den skulle henge som en beholder, opprinnelig sannsynligvis på et kjøkken. Sett rett ovenfra eller nedenfra er laupen formet som en halvoval. De veggene som skulle vende fram i rommet er lagd av tre forholdsvis tynne (7-8 millimeter) bjørkeskier, som er bøyd i en U-form. Endestykkene er festet i slisser langs kantene av bakstykket ved hjelp av trenagler. Disse tre komponentene er bundet sammen, kant mot kant ved hjelp av bindsler av trefibermateriale. Ytterflatene har svidekor - bølgemønstere på den øverste og nederste, og en akantusranke på den midtre, som er noe bredere enn de to andre. Bakstykket - ryggfjøla - er lagd av et 21,3 centimeter bredt og 1,9 centimeter tjukt (3/4-toms) bord, antakelig av granvirke. Det er vinkelrett avkuttet i den nedre enden, men overenden er avrundet og profilert. Her er det fire gjennbombrutte hull, hvorav tre er runde og det fjerde er firefliket. Det øverste av disse har vært brukt ved oppheng. Også denne delen av laupen har svidekor med elementer av de samme formene som finnes på veggenes forsider. På baksida er det innsvidd en ring, sammensatt av små sirkler, som omgir initialer og årstall: «KSS 1817». Forsida er svijernstemplet «Jh. HØYE». Laupen har et halvovalformet lokk, lagd av granvirke og prydet med et innsvidd mønster, bestående av sirkler, halvsirkler og akantusblader. Også her finner vi det nevnte svijernstempelet. Lokket og bakstykket kan se ut til å ha vært innsatt med et rødbrunt fargestoff. Opprinnelig hengsling mangler. Botnstykket mangler fullstendig, men et innfelt spor nederst på bakstykket og naglehull langs ytterkanten på den nederste buete skia antyder hvordan botnstykket har vært festet.
Photo: Anno Norsk skogmuseum
Sveipet laup med rett bakstykke, lagd for å kunne henges på en vegg, der den skulle henge som en beholder, opprinnelig sannsynligvis på et kjøkken. Sett rett ovenfra eller nedenfra er laupen formet som en halvoval. De veggene som skulle vende fram i rommet er lagd av tre forholdsvis tynne (7-8 millimeter) bjørkeskier, som er bøyd i en U-form. Endestykkene er festet i slisser langs kantene av bakstykket ved hjelp av trenagler. Disse tre komponentene er bundet sammen, kant mot kant ved hjelp av bindsler av trefibermateriale. Ytterflatene har svidekor - bølgemønstere på den øverste og nederste, og en akantusranke på den midtre, som er noe bredere enn de to andre. Bakstykket - ryggfjøla - er lagd av et 21,3 centimeter bredt og 1,9 centimeter tjukt (3/4-toms) bord, antakelig av granvirke. Det er vinkelrett avkuttet i den nedre enden, men overenden er avrundet og profilert. Her er det fire gjennbombrutte hull, hvorav tre er runde og det fjerde er firefliket. Det øverste av disse har vært brukt ved oppheng. Også denne delen av laupen har svidekor med elementer av de samme formene som finnes på veggenes forsider. På baksida er det innsvidd en ring, sammensatt av små sirkler, som omgir initialer og årstall: «KSS 1817». Forsida er svijernstemplet «Jh. HØYE». Laupen har et halvovalformet lokk, lagd av granvirke og prydet med et innsvidd mønster, bestående av sirkler, halvsirkler og akantusblader. Også her finner vi det nevnte svijernstempelet. Lokket og bakstykket kan se ut til å ha vært innsatt med et rødbrunt fargestoff. Opprinnelig hengsling mangler. Botnstykket mangler fullstendig, men et innfelt spor nederst på bakstykket og naglehull langs ytterkanten på den nederste buete skia antyder hvordan botnstykket har vært festet.
Photo: Anno Norsk skogmuseum
Accept license and download photo