-
Photo: Johansen, Roger / Anno Norsk skogmuseum -
Photo: Johansen, Roger / Anno Norsk skogmuseum -
Photo: Johansen, Roger / Anno Norsk skogmuseum -
Photo: Johansen, Roger / Anno Norsk skogmuseum -
Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum -
Photo: Johansen, Roger / Anno Norsk skogmuseum
![Dette merket var festet til garnet med en snor og skulle vise fiskeren hvor garnet sto. Det kommer fra Fiskevollen, Sølensjøen.
Beskrivelsen nedenfor er basert på registrering SJF.14909: Garnmerke - i Rendalen kalt en "vatta". Merket ble brukt på fiskegarn som ble satt ut i Sølensjøen i Øvre Rendal i Hedmark. Gjenstanden er sammensatt av ei oval flyteskive som er 10,8 x 11,6 centimeter og har en tykkelse på cirka 2 cemtimeter. I sentrum av denne skiva er det skåret et hull, der det er inntappet en trepinne (plugg). Denne pinnen er cirka 12 centimeter lang. Pinnen som er inntappet i midten på flyteskiva er utformet til et håndtak på den ene siden. Det er utskåret grep for hånden, fire forsenkninger. Denne delen stikker litt over 6 centimeter ut fra treskiva, og har et kavdrtatisk tverrsnitt på cirka 3,5 x 3,5 centimeter. På den andre siden stikker pinnen ut cirka 3,5 centimeter fra treskiva. Denne delene av pinnen er smalere og har et rektangulær tverrsnitt cirka 2,5 x 2 centimer. I denne delen av pinnen er det gjennombrutt et hull for feste av snor ("vattasnøre".) Pinnen er her låst fast til flyteskiva ved hjelp av en liten trenagle.
Det er innskåret merker på flyteskiva og håndtaksdelen som er gjengitt under fanen "Påført tekst/merker".
Vattasnørene ble altså knyttet fast til garnlenkene, slik at det skulle være enkelt å finne endene på garna. I Jan Hoff Jørgensens magistergradsavhandling «Sølensjøfisket» (1987) er dette beskrevet slik: «Hvis garna står i sjøen enkeltvis, brukes det en vatta for hvert garn. Vanligvis festes flere garn sammen i en garnlenke. For lett å se begynnelsen og slutten på garnlenka, festes det en vatta i hver ende. For å holde garnet eller garnlenka på plass i sjøen, er det i hver ende av stentelna [undertelna] festet en snor som er bundet til en sten. Denne kalles "endesten". Når garnet settes, slippes endestenene ned på bunnen. Disse må ha tilstrekkelig tyngde, så garnet ikke driver vekk i dårlig vær. Det kan være temmelig hardt vær ved Sølensjøen i september-oktober, og det forekommer at garn sliter seg eller at vattan forsvinner. ...»
[For mer opplysninger om Sølensjøfisket og redskapsbruk er blant annet litteraturen som er opplistet under fanen referanser anvendelig.]](https://dms-cf-05.dimu.org/image/019EE6j62BY5q?dimension=1200x1200)
![Dette merket var festet til garnet med en snor og skulle vise fiskeren hvor garnet sto. Det kommer fra Fiskevollen, Sølensjøen.
Beskrivelsen nedenfor er basert på registrering SJF.14909: Garnmerke - i Rendalen kalt en "vatta". Merket ble brukt på fiskegarn som ble satt ut i Sølensjøen i Øvre Rendal i Hedmark. Gjenstanden er sammensatt av ei oval flyteskive som er 10,8 x 11,6 centimeter og har en tykkelse på cirka 2 cemtimeter. I sentrum av denne skiva er det skåret et hull, der det er inntappet en trepinne (plugg). Denne pinnen er cirka 12 centimeter lang. Pinnen som er inntappet i midten på flyteskiva er utformet til et håndtak på den ene siden. Det er utskåret grep for hånden, fire forsenkninger. Denne delen stikker litt over 6 centimeter ut fra treskiva, og har et kavdrtatisk tverrsnitt på cirka 3,5 x 3,5 centimeter. På den andre siden stikker pinnen ut cirka 3,5 centimeter fra treskiva. Denne delene av pinnen er smalere og har et rektangulær tverrsnitt cirka 2,5 x 2 centimer. I denne delen av pinnen er det gjennombrutt et hull for feste av snor ("vattasnøre".) Pinnen er her låst fast til flyteskiva ved hjelp av en liten trenagle.
Det er innskåret merker på flyteskiva og håndtaksdelen som er gjengitt under fanen "Påført tekst/merker".
Vattasnørene ble altså knyttet fast til garnlenkene, slik at det skulle være enkelt å finne endene på garna. I Jan Hoff Jørgensens magistergradsavhandling «Sølensjøfisket» (1987) er dette beskrevet slik: «Hvis garna står i sjøen enkeltvis, brukes det en vatta for hvert garn. Vanligvis festes flere garn sammen i en garnlenke. For lett å se begynnelsen og slutten på garnlenka, festes det en vatta i hver ende. For å holde garnet eller garnlenka på plass i sjøen, er det i hver ende av stentelna [undertelna] festet en snor som er bundet til en sten. Denne kalles "endesten". Når garnet settes, slippes endestenene ned på bunnen. Disse må ha tilstrekkelig tyngde, så garnet ikke driver vekk i dårlig vær. Det kan være temmelig hardt vær ved Sølensjøen i september-oktober, og det forekommer at garn sliter seg eller at vattan forsvinner. ...»
[For mer opplysninger om Sølensjøfisket og redskapsbruk er blant annet litteraturen som er opplistet under fanen referanser anvendelig.]](https://dms-cf-08.dimu.org/image/019EE6j62BY1M?dimension=1200x1200)
![Dette merket var festet til garnet med en snor og skulle vise fiskeren hvor garnet sto. Det kommer fra Fiskevollen, Sølensjøen.
Beskrivelsen nedenfor er basert på registrering SJF.14909: Garnmerke - i Rendalen kalt en "vatta". Merket ble brukt på fiskegarn som ble satt ut i Sølensjøen i Øvre Rendal i Hedmark. Gjenstanden er sammensatt av ei oval flyteskive som er 10,8 x 11,6 centimeter og har en tykkelse på cirka 2 cemtimeter. I sentrum av denne skiva er det skåret et hull, der det er inntappet en trepinne (plugg). Denne pinnen er cirka 12 centimeter lang. Pinnen som er inntappet i midten på flyteskiva er utformet til et håndtak på den ene siden. Det er utskåret grep for hånden, fire forsenkninger. Denne delen stikker litt over 6 centimeter ut fra treskiva, og har et kavdrtatisk tverrsnitt på cirka 3,5 x 3,5 centimeter. På den andre siden stikker pinnen ut cirka 3,5 centimeter fra treskiva. Denne delene av pinnen er smalere og har et rektangulær tverrsnitt cirka 2,5 x 2 centimer. I denne delen av pinnen er det gjennombrutt et hull for feste av snor ("vattasnøre".) Pinnen er her låst fast til flyteskiva ved hjelp av en liten trenagle.
Det er innskåret merker på flyteskiva og håndtaksdelen som er gjengitt under fanen "Påført tekst/merker".
Vattasnørene ble altså knyttet fast til garnlenkene, slik at det skulle være enkelt å finne endene på garna. I Jan Hoff Jørgensens magistergradsavhandling «Sølensjøfisket» (1987) er dette beskrevet slik: «Hvis garna står i sjøen enkeltvis, brukes det en vatta for hvert garn. Vanligvis festes flere garn sammen i en garnlenke. For lett å se begynnelsen og slutten på garnlenka, festes det en vatta i hver ende. For å holde garnet eller garnlenka på plass i sjøen, er det i hver ende av stentelna [undertelna] festet en snor som er bundet til en sten. Denne kalles "endesten". Når garnet settes, slippes endestenene ned på bunnen. Disse må ha tilstrekkelig tyngde, så garnet ikke driver vekk i dårlig vær. Det kan være temmelig hardt vær ved Sølensjøen i september-oktober, og det forekommer at garn sliter seg eller at vattan forsvinner. ...»
[For mer opplysninger om Sølensjøfisket og redskapsbruk er blant annet litteraturen som er opplistet under fanen referanser anvendelig.]](https://dms-cf-09.dimu.org/image/019EE6j62BYAC?dimension=1200x1200)
![Dette merket var festet til garnet med en snor og skulle vise fiskeren hvor garnet sto. Det kommer fra Fiskevollen, Sølensjøen.
Beskrivelsen nedenfor er basert på registrering SJF.14909: Garnmerke - i Rendalen kalt en "vatta". Merket ble brukt på fiskegarn som ble satt ut i Sølensjøen i Øvre Rendal i Hedmark. Gjenstanden er sammensatt av ei oval flyteskive som er 10,8 x 11,6 centimeter og har en tykkelse på cirka 2 cemtimeter. I sentrum av denne skiva er det skåret et hull, der det er inntappet en trepinne (plugg). Denne pinnen er cirka 12 centimeter lang. Pinnen som er inntappet i midten på flyteskiva er utformet til et håndtak på den ene siden. Det er utskåret grep for hånden, fire forsenkninger. Denne delen stikker litt over 6 centimeter ut fra treskiva, og har et kavdrtatisk tverrsnitt på cirka 3,5 x 3,5 centimeter. På den andre siden stikker pinnen ut cirka 3,5 centimeter fra treskiva. Denne delene av pinnen er smalere og har et rektangulær tverrsnitt cirka 2,5 x 2 centimer. I denne delen av pinnen er det gjennombrutt et hull for feste av snor ("vattasnøre".) Pinnen er her låst fast til flyteskiva ved hjelp av en liten trenagle.
Det er innskåret merker på flyteskiva og håndtaksdelen som er gjengitt under fanen "Påført tekst/merker".
Vattasnørene ble altså knyttet fast til garnlenkene, slik at det skulle være enkelt å finne endene på garna. I Jan Hoff Jørgensens magistergradsavhandling «Sølensjøfisket» (1987) er dette beskrevet slik: «Hvis garna står i sjøen enkeltvis, brukes det en vatta for hvert garn. Vanligvis festes flere garn sammen i en garnlenke. For lett å se begynnelsen og slutten på garnlenka, festes det en vatta i hver ende. For å holde garnet eller garnlenka på plass i sjøen, er det i hver ende av stentelna [undertelna] festet en snor som er bundet til en sten. Denne kalles "endesten". Når garnet settes, slippes endestenene ned på bunnen. Disse må ha tilstrekkelig tyngde, så garnet ikke driver vekk i dårlig vær. Det kan være temmelig hardt vær ved Sølensjøen i september-oktober, og det forekommer at garn sliter seg eller at vattan forsvinner. ...»
[For mer opplysninger om Sølensjøfisket og redskapsbruk er blant annet litteraturen som er opplistet under fanen referanser anvendelig.]](https://dms-cf-01.dimu.org/image/019EE6j62BYEb?dimension=1200x1200)
![Dette merket var festet til garnet med en snor og skulle vise fiskeren hvor garnet sto. Det kommer fra Fiskevollen, Sølensjøen.
Beskrivelsen nedenfor er basert på registrering SJF.14909: Garnmerke - i Rendalen kalt en "vatta". Merket ble brukt på fiskegarn som ble satt ut i Sølensjøen i Øvre Rendal i Hedmark. Gjenstanden er sammensatt av ei oval flyteskive som er 10,8 x 11,6 centimeter og har en tykkelse på cirka 2 cemtimeter. I sentrum av denne skiva er det skåret et hull, der det er inntappet en trepinne (plugg). Denne pinnen er cirka 12 centimeter lang. Pinnen som er inntappet i midten på flyteskiva er utformet til et håndtak på den ene siden. Det er utskåret grep for hånden, fire forsenkninger. Denne delen stikker litt over 6 centimeter ut fra treskiva, og har et kavdrtatisk tverrsnitt på cirka 3,5 x 3,5 centimeter. På den andre siden stikker pinnen ut cirka 3,5 centimeter fra treskiva. Denne delene av pinnen er smalere og har et rektangulær tverrsnitt cirka 2,5 x 2 centimer. I denne delen av pinnen er det gjennombrutt et hull for feste av snor ("vattasnøre".) Pinnen er her låst fast til flyteskiva ved hjelp av en liten trenagle.
Det er innskåret merker på flyteskiva og håndtaksdelen som er gjengitt under fanen "Påført tekst/merker".
Vattasnørene ble altså knyttet fast til garnlenkene, slik at det skulle være enkelt å finne endene på garna. I Jan Hoff Jørgensens magistergradsavhandling «Sølensjøfisket» (1987) er dette beskrevet slik: «Hvis garna står i sjøen enkeltvis, brukes det en vatta for hvert garn. Vanligvis festes flere garn sammen i en garnlenke. For lett å se begynnelsen og slutten på garnlenka, festes det en vatta i hver ende. For å holde garnet eller garnlenka på plass i sjøen, er det i hver ende av stentelna [undertelna] festet en snor som er bundet til en sten. Denne kalles "endesten". Når garnet settes, slippes endestenene ned på bunnen. Disse må ha tilstrekkelig tyngde, så garnet ikke driver vekk i dårlig vær. Det kan være temmelig hardt vær ved Sølensjøen i september-oktober, og det forekommer at garn sliter seg eller at vattan forsvinner. ...»
[For mer opplysninger om Sølensjøfisket og redskapsbruk er blant annet litteraturen som er opplistet under fanen referanser anvendelig.]](https://dms-cf-02.dimu.org/image/01S1a5zkke?dimension=1200x1200)
![Dette merket var festet til garnet med en snor og skulle vise fiskeren hvor garnet sto. Det kommer fra Fiskevollen, Sølensjøen.
Beskrivelsen nedenfor er basert på registrering SJF.14909: Garnmerke - i Rendalen kalt en "vatta". Merket ble brukt på fiskegarn som ble satt ut i Sølensjøen i Øvre Rendal i Hedmark. Gjenstanden er sammensatt av ei oval flyteskive som er 10,8 x 11,6 centimeter og har en tykkelse på cirka 2 cemtimeter. I sentrum av denne skiva er det skåret et hull, der det er inntappet en trepinne (plugg). Denne pinnen er cirka 12 centimeter lang. Pinnen som er inntappet i midten på flyteskiva er utformet til et håndtak på den ene siden. Det er utskåret grep for hånden, fire forsenkninger. Denne delen stikker litt over 6 centimeter ut fra treskiva, og har et kavdrtatisk tverrsnitt på cirka 3,5 x 3,5 centimeter. På den andre siden stikker pinnen ut cirka 3,5 centimeter fra treskiva. Denne delene av pinnen er smalere og har et rektangulær tverrsnitt cirka 2,5 x 2 centimer. I denne delen av pinnen er det gjennombrutt et hull for feste av snor ("vattasnøre".) Pinnen er her låst fast til flyteskiva ved hjelp av en liten trenagle.
Det er innskåret merker på flyteskiva og håndtaksdelen som er gjengitt under fanen "Påført tekst/merker".
Vattasnørene ble altså knyttet fast til garnlenkene, slik at det skulle være enkelt å finne endene på garna. I Jan Hoff Jørgensens magistergradsavhandling «Sølensjøfisket» (1987) er dette beskrevet slik: «Hvis garna står i sjøen enkeltvis, brukes det en vatta for hvert garn. Vanligvis festes flere garn sammen i en garnlenke. For lett å se begynnelsen og slutten på garnlenka, festes det en vatta i hver ende. For å holde garnet eller garnlenka på plass i sjøen, er det i hver ende av stentelna [undertelna] festet en snor som er bundet til en sten. Denne kalles "endesten". Når garnet settes, slippes endestenene ned på bunnen. Disse må ha tilstrekkelig tyngde, så garnet ikke driver vekk i dårlig vær. Det kan være temmelig hardt vær ved Sølensjøen i september-oktober, og det forekommer at garn sliter seg eller at vattan forsvinner. ...»
[For mer opplysninger om Sølensjøfisket og redskapsbruk er blant annet litteraturen som er opplistet under fanen referanser anvendelig.]](https://dms-cf-07.dimu.org/image/019EE6j62BD8r?dimension=1200x1200)
Select the images you want to order
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».