SJF. 00003 - Trugesett - såkalte «fjøltruger» til fire hestebein. Minst tre av disse later til å ha samme opphav og ha hatt samme utstyr, men de er reparert på ulike måter etter å ha vært påført litt ulike slitasjeskader. Den fjerde truga (SJF.0003-01) er muligens lagd som supplement, etter at ei av tyrugene i det opprinnelige settet er kassert. Den ha i hvert fall ikke spor etter de samme typene beslag som de tre andre trugene har.
SJF.00003-01 Truga er lagd av ei cirka 2,2 centimeter tjukk fjøl, sannsynligvis av granvirke. Fjøla er 23,3 centimeter lang og 22,2 centimeter bred. Den har utsparinger for grevet og hakene - broddene foran og bak - på hesteskoen. På oversida er det bøyler, lagd av vidjespenninger, ei på hver side av hoven. I tillegg må det antakelig ha vært bindsler også på tvers. På undersida av trugefjøla er det påspikret tre tverrtrær, tilsynelatende lagd av bjørkevirke. Disse komponentene skulle antakelig forebygge at hesten skled på den ellers glatte fjøla når den gikk oppover- eller nedoverbakke. Samtdig hadde den nok også en sammenbindende virkning, for slike fjøltruger hadde lett for å sprekke i lengderetningen, noe som har skjedd her. Denne truga er sterkt preget av slitasje.
SJF.00003-02 Truga er lagd av ei 2,3 centimeter tjukk bjørkefjøl som er 25,5 centimeter lang og 27 centimeter bred. (23,5 x 21,5). Oversida av trugefjøla har to jernbeslag som er montert på tvers av treets fiberretning. Det fremre har et gjennombrutt, avlangt hull for grevet på hesteskoen. Det bakre beslaget er plassert like framfor utsparinger for de to hestesohakene («grev» og «haker» er brodder på undersida av hesteskoen). Bakerst på trugefjøla er det innslått ei kraftig jernkrampe, som har tjent som forankringspunkt for ei vidjespenning som skulle omslutte sidene av hestehovene og festes i tilsvarende kramper foran, ei på hver side av «grevbeslaget». Når truga skulle festes på hestens fot ble det antakelig også brukt bindsel på tvers. På undersida av truga er det montert fire tverrbeslag, alle lagd av trelister. Den fremste og den bakerste er sterkt slitte, de to midtre er lite slitte og virker sekundære. Disse komponentene skulle åpenbart forebygge at hesten skled på de ellers glatte fjølene når den gikk i oppover- eller nedoverbakke. Samtidig fungerte nok disse tverrstilte elementene som sammenbindinger hvis trugefjøla sprakk i lengderetningen, noe som har skjedd her. Truga er preget av langvarig bruk, og hakene bakerst på hesteskoene har rett og slett gnagd seg gjennom fjøla. Den fremre tverrenden av trugefjøla er beslått medei blikkplate.
SJF.00003-03 Truga er lagd av ei cirka 2 centimeter tjukk bjørkefjøl som er 23,7 centimeter lang (på høyre side) og 25,5 centimeter bred. Oversida av trugefjøla har et jernbeslag som er montert på tvers av treets fiberretning, like foran utsparingene for hakene på hesteskoen. Også i den fremre enden har det vært et tverrstilt beslag med gjennombrutt hull for grevet på skoen. Dette beslaget har løsnet og er erstattet med et U-formet hæljern fra en støvel. («Grev» og «haker» er brodder på undersida av hesteskoen). Bakerst på trugefjøla er det innslått ei kraftig jernkrampe, som har tjent som forankringspunkt for to jernbøyler med vidjeforlengelser. Vidjene er festet i gjennombrutte hull foran på trugefjøla, på hver side av «grevbeslaget». Når truga skulle festes på hestens fot ble det antakelig også brukt bindsel som forbandt jernbøylene på sidene. På undersida av truga er det montert to tverrbeslag. Det bakre er ei trelist, det fremre ei jernstang som er montert på høykant. Det er også innsatt et jernband som en avstiving mellom jernbandet og trelekta. Disse komponentene skulle åpenbart forebygge at hesten skled på de ellers glatte fjølene når den gikk i oppover- eller nedoverbakke. Samtidig fungerte nok disse tverrstilte elementene som sammenbindinger hvis trugefjøla sprakk i lengderetningen, noe som har skjedd her. Truga er preget av langvarig bruk, og hakene bakerst på hesteskoene har rett og slett gnagd seg gjennom fjøla.
SJF.00003-04 Truga er lagd av ei 2,7 centimeter tjukk bjørkefjøl som er 21,5 centimeter lang og 21,5 centimeter bred. (23,5 x 21,5). Oversida av trugefjøla har to jernbeslag som er montert på tvers av treets fiberretning. Det fremre har et gjennombrutt, avlangt hull for grevet på hesteskoen. Det bakre beslaget er plassert like framfor utsparinger for de to hestesohakene («grev» og «haker» er brodder på undersida av hesteskoen). Bakerst på trugefjøla er det innslått ei kraftig jernkrampe, som har tjent som forankringspunkt for toleddete bøyler som skulle omslutte siden av hestehovene og festes i tilsvarende kramper foran, ei på hver side av «grevbeslaget». Her er de høyre bøylene intakte, mens den venstre mangler et ledd. Når truga skulle festes på hestens fot ble det antakelig også brukt bindsel som forbandt jernbøylene på sidene. På undersida av truga er det montert to tverrbeslag. Det bakre er ei trelist, det fremre ei jernstang som er vridd på midten. Disse komponentene skulle åpenbart forebygge at hesten skled på de ellers glatte fjølene når den gikk i oppover- eller nedoverbakke. Samtidig fungerte nok disse tverrstilte elementene som sammenbindinger hvis trugefjøla sprakk i lengderetningen, noe som har skjedd her. Truga er preget av langvarig bruk, og hakene bakerst på hesteskoene har rett og slett gnagd seg gjennom fjøla.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».