History
-
Drikkehornet opptrer i Sagnet om Nerstenhornet, et sagn som Andreas Faye noterte ned tidlig på 1800-tallet. Sagnet forekommer i flere ulike varianter.
Sagnet om Nerstenhornet
På gården Nersten ved Nidelven i Øyestad bodde i gamle dager en mektig og rik mann som het Sjur. Han eide foruten Nersten ti andre gårder og et betydelig laksefiske i Nidelven, og hvad mer var: Han hadde en datter som var den veneste jente rundt om i bygdene. En vestlandsk mann som het Ring i Bua fridde til henne. Jenten likte ham godt, men den rike Sjur vilde ikke vite av ham. Frieren lot seig imidlertid ikke skremme av det. Mens faren St. Hans dags morgen var til ottesang i Øyestad kirke kom Ring til gården og fant sin jente enda Sjur hadde vært så forsiktig å lukke henne inn i et av de skap, som efter den tids skikk var gjort ved foten av sengen. En snipp av hennes forklæ stakk frem og det røbet henne. De to rømte nu og noen gamle steinkar viser ennnu det sted hvor de passerte elven, og hvor veien dengang lå.
Så snart Sjur fikk underretning om at Ring hadde rømt med hans datter, satte han sig på hesten sin og jog efter de flyktende. Underveis blev han stanset av et troll, som kom ut av Lihaugen, ikke langt fra Temsevann og som bød ham velkommen. Idet det rakte ham et fyllt drikkehorn. I stedet for å drikke av det, slog han innholdet bak over hodet, men noen dråper som falt på hestens hud to straks hårene bort.
Sjur som med en gang hadde ant uråd, gav hesten av sporene, og for av sted med hornet i hånden. Og trollet efter ham. Han kom nu i den største knipe, da han brått blev reddet av et annet troll som var uvenner med det fra Lihaugen. Fra den nærliggende Knardalshei ropte det til Sjur, som just var kommet til en stor åker: "Ri ru og ikke kveite !" Han fulgte rådet og red gjennem rugåkeren. Derved fikk han et forsprang for trollet, som ikke kunde løpe så for gjennem den høie rugåker. Men faren var ikke helt overstått før han kom frem til Bringsvær; da gol hanen og trollet forsvandt.
Sjur fortsatte nu uhindret sin vei og nådde de flyktende i en bakke ved gården Landvik. De hadde just satt sig der for å hvile en stund. Da mennene fikk øie på hinanden, grep de straks til tollekniven sin og et slagsmål som gikk på livet løs begynte. Dette endte med at Sjur stakk sin kniv i maven på Ring, som like etter døde. Bakken kalles ennu Ringskleiva, og stedet hvor Ring måtte late slitt liv, idet tarmene randt ut, bærer den dag i dag navnet vomsåkeren til minde om begivenheten.
For å sone dette drap, måtte Sjur betale store bøter og blant det han måtte gi fra sig var det gjæve Bu-laksefiske som han eiede. Hornet beholdt han, og det gikk helt til vår tid i arv i hans ætt. Om datterens skjebne vet sagnet intet mer å fortelle.
Slik fortalte en bondegutt fra Øyestad dette sagn for A.Faye for 100 år siden. Hornet var da kommet fra ætten, og det blev i 1833 skjenket til Arendals Museum hvor det siden har vært i trygg forvaring. Og der er det nu å se.
Gjengitt etter Vestlandske Tidende 23.juni 1932. (ikke verifisert trykkdato)
(Trykt i VT 1932)
Produksjon: 1400 - 1499 (1400-tallet)
Ukjent produksjonsted. Foreløpige gjettinger: Sigurd Grieg: Oslo. // Ruth Hamran: Maastricht ? eller et annet sted i Nederland - Nord-Tyskland der interessen for de hellige tre konger var spesiell stor.- Place of creationNederlandantatt usikker
Bruk
- BruksstedNorge Aust-Agder Arendal Øyestadsikker
Classification
-
- Øl (Outline - Drikker)OU 272.51
- Jul (Outline - Fridager og festdager)OU 527.22
- Religiøse seremonier (Outline)OU 796
- Sagn (Outline)OU 897
References
-
- LitteraturreferanseAust Agder Arv 1977 1978, generelt s. 4, Finn Marstrander s. 5 10, Ruth Hamran s. 41- 36
- LitteraturreferanseHarald Holfeldt Roscher: Nerstenhornets latinske innskrift. Aust Agder Arv 1967-68 s. 5 - 10,
- LitteraturreferanseBengt Bengstsønn: Dryckeshornet. Lignende horn, av jysk herkomst. Kulturen 1970, Lund 1970, s. 129 -142:
- LitteraturreferanseThor B. Kielland, Norsk guldsmedkunst i middelalderen, ill. nr. 323, s. 241 242, note 1 til kap. XVI. (Kielland mener at hornet står nær hornet fra Elingaard, Onsøy) (ill. nr. 322) , kanskje samme verkstedkrets. Samme innskrift som horn fig. 205, Bergens Museum (se s. 237). Nersteinhornet som det fra Onsøy antagelig Oslo-arbeid.
- LitteraturreferanseRuth Hamran: Aust-Agder Museets middelalderhorn. Aust-Agder Arv 1977 - 1978, s. 11 - 36. (
- LitteraturreferanseSigurd Grieg: Gullsmedinteriører i Det gamle Oslo. Maihaugen Årbok 1961- 1963, s. 35 - 170. (N. presenteres s. 101 - 107, som et Oslo-arbeid, og dateres til 1400-årene.)
- Litteraturreferanse"Hornet fra Øiestad", i Andreas Fayes Norske Folkesagn, referert i Helland, Nedenes Amt; samt i Vestlandske Tidende 26/5 1904, nr. 119; V.T. 17/4 1931; V.T.23.6.1932; m.fl. Sagnet oppr. publ. av Faye er gjengitt en rekke steder.
License information
- License Contact owner for more information
Metadata
- Identifier AAM.05177
- Part of collection Kuben
- Owner of collection Aust-Agder museum og arkiv
- Institution Aust-Agder museum og arkiv – KUBEN
- Date published March 12, 2014
- Date updated September 17, 2024
- DIMU-CODE 011022541111
- UUID 834ab881-538b-4afc-a3c5-27680e545d4e
- Tags
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».