100
Eksteriørbilde fra Skien Cellulosefabrik, også kjent under navn som Skien Sulfittfabrik og Vadrette Sulfitfabrikk, fotografert fra Farelva, der fabrikken var plassert i berglendt terreng på nordsida av elva, mellom Falkumelvas utløp og Skottfoss. Fabrikken besto av flere bygningsdeler, alle utført i upusset tegl, slik det var vanlig på slutten av 1800-tallet. De største bygningsvolumene lå med lengderetningen parallelt med elva, men til venstre ser vi også en del enklere treskur med gavler mot vassdraget. Bak den rykende skorsteinen til høyre i bildet skimtes et syrMot elvebredden var det et kaianlegg hvor det lå fortøyd en del lektere. Helt i forgrunntårn der det ble produsert lut til produksjonen. I produksjonen ble det også brukt svovel og kalkstein. Kanskje er det slikt materiale vi ser i en diger binge på flata mellom fabrikkbygningene og kaia. I forgrunnen ser vi et innlenset område der det lå en tømmerflåte mot land på det stedet der kjerraten som skulle trekke råstoffet opp til hoggeriet var plasser. Bak tømmerflåten skimter vi to robåter, hvorav den ene var bemannet da fotografiet ble tatt. Selskapet som bygde Skien Cellulosefabrik ble etablert i 1880 med ingeniør Anton Løvstad som en sentral aktør. Selskapet var imidlertid for dårlig finansiert, og den produksjonsmetoden som ble prøvd fungerte dårlig. Konsekvensen ble etablerings- og driftskostnader som var så tyngende at selskapet måtte melde oppbud alt i 1883. Det ble imidlertid organisert et nytt selskap, med overretssakførerne Thomas Bang og Georg August Thilesen og banksjef Bernhard Broch – alle fra Drammen – som sentrale aktører. De ansatte Gustav Schibbye, som etter studier ved høyskoler i Göttingen og Würzburg i Tyskland hadde avlagt doktorgrad i kjemi. Det nye selskapet bygde om anlegget, men i 1885 ble fabrikken herjet av brann. Skien Cellulosefabrik ble gjenoppbygd med de fire store murbygningene vi ser på fotografiet, og med to digre kokekjeler. I 1890-åra ble anlegget utvidet med ytterligere to kokekjeler. Skien Cellulosefabrik lå på et sted der en liten bekk rant ut i den stilleflytende Farelva, men ingen av disse kunne gi kraft til fabrikkdrift. Energien ble derfor hentet fra en dampmaskin. I slutten av 1890-åra inngikk Skien Cellulosefabrik avtale med Gimsøy klosters kraftverk om strømleveranser, og fra 1914 kjøpte bedriften også energi fra Skottfoss. Fabrikken gikk godt omkring 1900, men under 1. verdenskrig ble økonomien i virksomheten vanskeligere. I 1915 kjøpte Union Co Skien Cellulosefabrik og gav bedriften nytt navn: Vadrette Sulfittfabrik. De nye eierne drev fabrikken bare et par år, før virksomheten ble avviklet. På den tida da dette fotografiet ble tatt hadde bedriften om lag 120 ansatte.
Photo: Anno Norsk skogmuseum
Accept license and download photo