Portrett av tømmerfløterne Per Vangli (til venstre) og Per Øien fra Nordre Osen i Åmot kommune i Hedmark. Disse to karene drev småskalajordbruk om sommeren, arbeidde i tømmerskoge...
Lørdag 13. mai 1916 publiserte avisa Aftenspostens lørdagsbilag «Ugens Nyt» en slags dagboksrapport om flomen i Glommavassdraget med spesiell vekt på Osfallsulykka:
«Glommens herj ...
Lørdag 13. mai 1916 publiserte avisa Aftenspostens lørdagsbilag «Ugens Nyt» en slags dagboksrapport om flomen i Glommavassdraget med spesiell vekt på Osfallsulykka:
«Glommens herjinger.
Dammen ved Osfaldet sprængt.
Kraftstationen ødelagt.
Et alvorlig slag for Aamot kommune.
Maskinisten reddet, mens hans mor omkommet.
…
Elverum, 11te mai.
Glommens stigning har fortsat i nattens løb. Siden igaaraftes er den gaaet op med 42 cm. ved Elverum vandmerke. I Aamot har flommen medført en tildragelse, som maa betegnes som en katastrofe for bygden. Inat kunde ikke Osfaldsdammen længer klare at modstaa det voldsomme vandtryk. Nordre fangdam svigtede, og Osa brød sig et nyt leie paa nordsiden af det gamle. Hoveddammen staar igjen, men den staar aldeles tørt. Der gaar ikke en draabe vand i det gamle elveleie.
I det nye elveleie gaar Osa i et jevnt stryk, Osfaldet som fos existerer ikke længer. Kraftstationen staar i grus og vand til midt op paa bygningen. Vandet strømmer ud og ind af vinduerne. Veien til Osen er helt ødelagt. Af broen over Osa i hovedveien mellem Rena og Deset staar bare midtpartiet igjen.
Det indtrufne betegner et haardt slag for Aamot kommune. Eleltricitertsverket har ikke været i drift mere end to aar og maa nu betragtes som i alt væsentlig ødelagt. Den direkte skade beløber sig til flere hundrede tusen kroner, og hertil kommer, at millionanlægget Rena træsliberi og kartonfabrik vil sættes ud af drift, til skaden er udbedret, og det vil selvfølgelig ta lang tid. Osdfaldsdammen var den første i sit slags i Skandinavien. Den var en automatisk klappedam, bygget af armeret beton.
Midt i det nye elveleie blev maskinistboligen staaende igjen med den rasende vandstrøm rundt omkring. I bygningen befandt sig maskinist Haag og hans mor. Det har ikke været mulig at komme dem tilhjælp, og de befinner sig derfor hvert øieblik i livsfare. Bygningen stod til at begynde med paa pillarer, men er senere faldt ned uden dog at blive ført med strømmen. Man har set de to ilive efter faldet, men det er umulig at sætte sig i forbindelse med dem paa grund af fosseduren.
Sendre meldes fra Elverum: Klokken 2 satte Deres korrespondent sig i forbindelse med Osfaldet, hvor man har lagt en felttelefon, da telefonledningen er ødelagt.
Det meddeltes da, at to tømmerfløtere fra Osen, hvoraf den ene heder Per Øien, har udført en sjelden modig redningsdaad. I baade satte de med fare for eget liv over til en ø, som ligger strax ovenfor maskinistboligen. Fra denne ø vadede de ned til huset, hvor de hug hul paa væggegn, og saaledes kom ind. Førstemaskinisten blev reddet over paa øen. Man fandt ogsaa hans gamle mor, men hun var død, antagelig klemt ihjel, da huset sank sammen.
Tømmerfløterne og maskinisten opholder sig nu paa øen. Man ved ikke om de vil afvente synkning i vandstanden. Turen tilbage er selvfølgelig livsfarlig.
Elverum, 11te mai.
Fra Osfaldet meldes iaften, at førstemaskinist Haag er bragt i land af de to heltemodige fløtere, Per Øyen og Per Vangli, som i formiddag roede og stagede sig frem gjennem stryget til den haardt betrængte maskinistbolig.
Om den sørgelige begivenhed her foreligger nærmere detaljer: Det var igaaraftes, stillingen for maskinistboligen blev prekær, da elven brød sig et nyt leie og omringede huset. Maskinisten var da paa dammen, ifærd med at manøvrere denne. Men da han saa hvorledes det var fat med huset, hvor hans 70 aar gamle og svagelige mor opholdt sig alene, løb han med fare for sit eget liv didud for at forsøge at redde hende. Det var dog umulig at naa land igjen, og de to var i huset i hele nat. Da det idag morges begyndte at helde og give sig i sine grundvolde, fik maskinisten sin mor overtalt til at drage ud af huset og søge at redde sig over paa en ø, som endnu stak op over vandet i nærheden. Hun maatte dog først have med sig noget tøi, og det minut, hun brugte til at faa fat i dette, blev skjæbnesvangert. Kjelderetagen styrtede sammen og den gamle kone blev fastklemt over benet og fik en bjelke over underlivet.
I denne frygtelig pinefulde stilling blev hun liggende i flere timer ved fuld bevidsthed, indtil de to fløtere kom og huggede sig ind i huset.
De var spændende øieblikke at følge deres færd over den mægtige elv, som brusede afsted. De dels roede, dels stagede sig frem og udførte et arbeidsstykke, som neppe nogen anden vilde være sluppet fra med livet. Gang paa gang satte de ogsaa livet paa spil, men slap endelig frem, og der undslap da alle tilskuere et lettelsens suk.
Efter at de havde hugget hul i væggen og saaledes var kommet ind i huset, gik de igang med at hugge maskinistens mor løs. Det lykkedes ogsaa, og alle fire kom sig over paa øen lige ved. Den gamle kone var imidlertid saa medtaget, at hun døde her. Hendes lig maatte man lade ligge, da fløternes baad ikke bar flere end dem og maskinisten.
Kraftstationen er aldeles ødelagt. Elven har fyldt den med grus og slam, til opunder vinduerne, og gjennem disse farer tømmerstokke fra tid til anden. Dammen er sluppet godt fra affæren, og det hele vilde antagelig greiet sig, om man havde faaet sluppet bundklafferne op.»
Portrett av tømmerfløterne Per Vangli (til venstre) og Per Øien fra Nordre Osen i Åmot kommune i Hedmark. Disse to karene drev småskalajordbruk om sommeren, arbeidde i tømmerskogen om vinterenm og fløtte tømmer i elva Søndre Osa i vårsesongen. Her er de fotografert ved en vegkant med en furumo i bakgrunnen, antakelig i hjemtraktene. Per Vangli var kledd i vadmelsbukser med puttiser på leggene. På overkroppen hadde han busserull, der bare den øverste knappen (i halslinninga) var kneppet. Under busserullen later det til at han hadde et vestliknende plagg. På hodet hadde Per Vangli såkalt sixpencelue, altså ei bomullslue med skjerm som kastet skygge over panna og øynene. Arbeidskameraten Per Øien hadde bukser som var lappet på lårene og knærne, og som ble holdt på plass både av belte (livreim) og bukseseler. På overkroppen hadde han ei lys bomullstrøye, og på hodet bar han en hatt.
Per Vangli og Per Øien fikk heltestatus våren 1916. Den 10. mai dette året sviktet den halvannet år gamle kraftverksdammen ved Osfallet i Søndre Osa under en brå og kraftig vårflom da damkarene ikke greide å få åpnet lukene som skulle brukes til å lette trykket på konstruksjonene i slike situasjoner. Konsekvensen ble at elva brøt igjennom grusmassene i den nordre damarmen, og grov seg et nytt løp, der vannmassene førte med seg grus, stein og trær som strømmen hadde vasket løs. Det nye løpet gikk rett mot kraftverkets maskinistbolig, der maskinist Karl Haag og hans mor oppholdt seg. Bygningen ble liggende midt i et strømkav, og da maskisten åpnet døra for å berge mora og seg sjøl over på noe som framsto som et skjær like ovenfor bygningen, kollapset første etasje i bygningen, og mora ble klemt fast under en bjelke. Per Vangli og Per Øyen fikk greie på hva som hadde skjedd, og fikk fraktet en fløterbåt ned til Osfallet ved hjelp av en hest. Tidlig på formiddagen 11. mai 1916, dagen etter dambruddet, tok de seg over til maskinistboligen i denne farkosten. Mens de hogg istykker bjelken som hadde holdt den eldre kvinna fast i timevis, døde hun. De to fløterne lyktes imidlertid med å berge maskinisten over til den søndre elvebredden. Kvinnas lik ble hentet et par dager seinere, etter at flommen hadde spaknet noe. Per Vanglis og Per Øiens inngripen i denne situasjonen med utført med stor fare for egne liv, og alle var imponerte over hvordan de hadde greid å manøvrere den lillebåten i strømkavet ut til den ødelagte maskinistboligen. De to karene ble hedret med Kongens fortjenstmedalje i gull og Carnegiemedaljen for redningsdåden.
Dette fotografiet er fra samlinga etter Glomma fellesfløtingsforening og forløperne, Christiania Tømmerdirektion (Øvre Glommens fællesfløtningsforening) og Fredrikstad Tømmerdirektion (Nedre Glommens fællesfløtningsforening). Da det ble klart at det gikk mot avvikling av fløtinga i Glommavassdraget i midten av 1980-åra initierte Norsk Skogbruksmuseum noe som ble kalt «Prosjekt Glomma». Museet satte historikeren Øivind Vestheim og fotografen OT Ljøstad til å følge fløtinga i vassdraget med kamera de siste to fløtingssesongene, mens museumsdirektør Tore Fossum samarbeidet med administrasjonen og styret i Glomma fellesfløting om best mulig ivaretakelse av levningene etter den viktige aktiviteten fløtinga hadde vært. En del installasjoner i vassdrag måtte imidlertid fjernes, slik vassdragslovgivningen forutsatte. Mange husvære ble overdratt til grunneiere for en rimelig pris, og noe ble overlatt til aktører som ville drive formidling av vassdrags- og fløtingshistorie. Arkivene etter virksomheten ble overdratt til Riksarkivet, som valgte å la det bli liggende i en av kontorbygningene ved Fetsund lenser. Ordning av dette materialet ble påbegynt under ledelse av Øivind Vestheim. Etter at det ble etablert et museum ved Fetsund lenser i 1990 har personale derfra hatt det daglige forvaltningsansvaret for protokoll- og dokumentarkivet etter Glomma fellesfløtingsforening. Fotomaterialet etter organisasjonen ble overlatt til Norsk Skogbruksmuseum da fløtinga opphørte. Det besto av 72 album, samt en del «løse» kopier og negativer. OT Ljøstad reproduserte størstedelen av motivene ved hjelp av mellomformatkamera med negativ svart-hvitt-film. Materialet ble også enkelt registrert, i første omgang med stikkord (ofte stedsnavn og opptaksdatoer) som var skrevet inn i albumene. Skanning og fyldigere registrering tas innimellom andre oppgaver, og ettersom samlinga er stor, vil det ta lang tid før dette arbeidet er fullført. Norsk Skogbruksmuseum publiserte i 1998 Øivind Vestheims bok «Fløtning gjennom århundrer» hvor mye av materialet fra «Prosjekt Glomma» og fotografier fra Glomma fellesfløtingsforenings arkiv ble presentert. I 2012 utgav Fetsund lenser/Akershusmuseet ei bok med tittelen «Stemmer fra elva», med Thomas Støvind Berg som hovedforfatter. Denne publikasjonen presenterer mye fotomateriale fra miljøet rundt lensestedet Fetsund.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».