Utsikt fra Osfalldammen i elva Søndre Osa i Åmot kommune i Hedmark dagen etter det store dambruddet, som skjedde 10. mai 1916. I forgrunnen ser vi ut over berget, der Søndre Osa o...
SubjectUtsikt fra Osfalldammen i elva Søndre Osa i Åmot kommune i Hedmark dagen etter det store dambruddet, som skjedde 10. mai 1916. I forgrunnen ser vi ut over berget, der Søndre Osa opprinnelig passerte to avsatser med en samlet fallhøyde på 25,5 meter. Det var dette fallet som i 1913-14 ble regulert med en dam på oversida og turbinrør til en nedenforliggende kraftstasjon med to turbiner som skulle levere strøm til belysning i sentrale deler av Åmot-bygda, samt energi til en ny treforedlingsbedrift («Rena Træsliperi», seinere «Rena Karton A/S»). Våren 1916 - halvannet år etter at kraftstasjonen begynte å levere strøm - kom snøsmeltinga seint, men brått. Med varmen kom dessuten vårregnet. Følgelig ble kraftverksdammen raskt breddfull uten at de som skulle regulere dette vannmagasinet helt forstod å manøvrere lukene som skulle begrense belastningene på konstruksjonene. Konsekvensen ble at vannet etter hvert begynte å renne over nordre damarm, der det grov seg et far som raskt ble større, slik at vannet fosset ut og rev med seg trær, sand, grus og steinblokker i det som raskt ble til et nytt elveløp nord for det opprinnelige. Bildet viser hvordan terrenget så ut et par dager etter dambruddet, med et forholdsvis stillestående vannspeil sør for kraftstasjonen (som vi skimter deler av bak et par furutrær litt til høyre for sentrum av bildeflata). Vi ser også det nye elvefaret lengre nord (som renner inn fra høyre på dette fotografiet), og vi ser hvordan den plutselige storflommen dambruddet utløste har revet med seg jordsmonn og skog i et bredt belte vestover mot Rena-elva.
Dette fotografiet er fra samlinga etter Glomma fellesfløtingsforening og forløperne, Christiania Tømmerdirektion (Øvre Glommens fællesfløtningsforening) og Fredrikstad Tømmerdirektion (Nedre Glommens fællesfløtningsforening). Da det ble klart at det gikk mot avvikling av fløtinga i Glommavassdraget i midten av 1980-åra initierte Norsk Skogbruksmuseum noe de kalte «Prosjekt Glomma». Dette innebar at historikeren Øivind Vestheim og fotografen OT Ljøstad fulgte fløtinga i vassdraget med kamera de siste to fløtingssesongene, mens museumsdirektør Tore Fossum samarbeidet med administrasjonen og styret i Glomma fellesfløting om best mulig ivaretakelse av levningene etter den viktige aktiviteten fløtinga hadde vært. En del installasjoner i vassdrag måtte imidlertid fjernes, slik vassdragslovgivningen forutsatte. Mange husvære ble overdratt til grunneiere for en rimelig pris, og noe ble overlatt til aktører som ville drive formidling av vassdrags- og fløtingshistorie. Arkivene etter virksomheten ble overdratt til Riksarkivet, som valgte å la det bli liggende i en av kontorbygningene ved Fetsund lenser. Ordning av dette materialet ble påbegynt under ledelse av Øivind Vestheim. Etter at det ble etablert et museum ved Fetsund lenser i 1990 har personale derfra hatt det daglige forvaltningsansvaret for protokoll- og dokumentarkivet etter Glomma fellesfløtingsforening. Fotomaterialet etter organisasjonen ble overlatt til Norsk Skogbruksmuseum i forbindelse med avviklinga av fløtingsaktiviteten. Det besto av 72 album, samt en del «løse» kopier og negativer. OT Ljøstad reproduserte størstedelen av motivene ved hjelp av mellomformatkamera med negativ svart-hvitt-film. Materialet ble også enkelt registrert, i første omgang med stikkord (ofte stedsnavn og opptaksdatoer) som var skrevet inn i albumene. Skanning og fyldigere registrering tas innimellom andre oppgaver, og ettersom samlinga er stor, vil det ta lang tid før dette arbeidet er fullført.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».