Fra det nye elvefaret som oppsto i vassdraget Søndre Osa i Åmot kommune i Hedmark etter dambruddet i reservoardammen til kraftverket ved Osfallene i 1916. Elva grov seg da gjennom...
Søndre Osa er avløpselv fra Osensjøen, en 46 kvadratkilometer stor innsjø som ligger i grensetraktene mellom Åmot og Trysil. Denne elvestrekningen er om lag 17 kilometer lang, og ...
Søndre Osa er avløpselv fra Osensjøen, en 46 kvadratkilometer stor innsjø som ligger i grensetraktene mellom Åmot og Trysil. Denne elvestrekningen er om lag 17 kilometer lang, og høydeforskjellen mellom avløpet fra Valmen på vestsida av Osensjøen og Søndre Osas utløp i elva Rena er på drøyt 200 høydemeter. Den betydeligste fossen på denne strekningen var nettopp Osfallet, som er motiv på dette fotografiet. Dette fallet skapte problemer for tømmerfløtinga. Enkelte sesonger kunne tusenvis av tylfter tømmer sette seg fast her. Ofte måtte fløterne hogge det løs, noe som naturligvis innebar tap for trelasthandlerne. Den forbygninga av den nedre delen av fossen som vises på dette fotografiet reduserte problemene en del. I 1913 ble det stiftet et selskap som ville bygge et tresliperi i stasjonsbyen Rena, og året etter ble ambisjonene utvidet. Østerdalen skulle få kartongfabrikk. Fabrikken skulle få energi fra et kraftverk som ble bygd nettopp i Osfallet. Dette var på mange måter et pionerprosjekt – utført i armert betong. Under flommen i 1916 brast dammen, noe som førte til at fabrikkdriften måtte stanses og til at befolkningen i sentrale deler av Åmot mistet det elektriske lyset. I 1917 ble det bygd en provisorisk dam, litt ovenfor den flommen hadde tatt, for å få kraftforsyninga i gang igjen. I 1936 kom et supplerende kraftanlegg i Kvernfallet i samme vassdrag. Osfallet fikk ny kraftstasjon i 1949. Anlegget ble modernisert omkring 1980.
SubjectFra det nye elvefaret som oppsto i vassdraget Søndre Osa i Åmot kommune i Hedmark etter dambruddet i reservoardammen til kraftverket ved Osfallene i 1916. Elva grov seg da gjennom nordre damarm, og de store, hurtigstrømmende vannmassene grov et nytt elvefar på nordsida av kraftstasjonen, mens det opprinnelige gikk på sørsida. Dette fotografiet er tatt bortimot 16 år etter dambruddet, men likevel hadde det ikke etablert seg nevneverdig med vegetasjon i rassonene i elveskråningene. Dette fotografiet er tatt i januar, på et tidspunkt da det lå et tynt snølag på marka. Gjennom dette snølaget aner vi også at det fortsatt raste grus fra sidene ned i elvefaret.
Dette fotografiet er fra samlinga etter Glomma fellesfløtingsforening og forløperne, Christiania Tømmerdirektion (Øvre Glommens fællesfløtningsforening) og Fredrikstad Tømmerdirektion (Nedre Glommens fællesfløtningsforening). Da det ble klart at det gikk mot avvikling av fløtinga i Glommavassdraget i midten av 1980-åra initierte Norsk Skogbruksmuseum noe som ble kalt «Prosjekt Glomma». Museet satte historikeren Øivind Vestheim og fotografen OT Ljøstad til å følge fløtinga i vassdraget med kamera de siste to fløtingssesongene, mens museumsdirektør Tore Fossum samarbeidet med administrasjonen og styret i Glomma fellesfløtingsforening om best mulig ivaretakelse av levningene etter den viktige aktiviteten fløtinga hadde vært. En del installasjoner i vassdrag måtte imidlertid fjernes, slik vassdragslovgivningen forutsatte. Mange husvære ble overdratt til grunneiere for en rimelig pris, og noe ble overlatt til aktører som ville drive formidling av vassdrags- og fløtingshistorie. Arkivene etter virksomheten ble overdratt til Riksarkivet, som valgte å la det bli liggende i en av kontorbygningene ved Fetsund lenser. Ordning av dette materialet ble påbegynt under ledelse av Øivind Vestheim. Etter at det ble etablert et museum ved Fetsund lenser i 1990 har personale derfra hatt det daglige forvaltningsansvaret for protokoll- og dokumentarkivet etter Glomma fellesfløtingsforening. Fotomaterialet etter organisasjonen ble overlatt til Norsk Skogbruksmuseum da fløtinga opphørte. Det besto av 72 album, samt en del «løse» kopier og negativer. OT Ljøstad reproduserte en del av motivene ved hjelp av mellomformatkamera med negativ svart-hvitt-film. Materialet ble også enkelt registrert, i første omgang med stikkord (ofte stedsnavn og opptaksdatoer) som var skrevet inn i albumene. Skanning og fyldigere registrering tas innimellom andre oppgaver, og ettersom samlinga er stor, vil det ta lang tid før dette arbeidet er fullført. Norsk Skogbruksmuseum publiserte i 1998 Øivind Vestheims bok «Fløtning gjennom århundrer» hvor mye av materialet fra «Prosjekt Glomma» og fotografier fra Glomma fellesfløtingsforenings arkiv ble presentert. I 2012 utgav Fetsund lenser/Akershusmuseet ei bok med tittelen «Stemmer fra elva», med Thomas Støvind Berg som hovedforfatter. Denne publikasjonen presenterer mye fotomateriale fra miljøet rundt lensestedet Fetsund.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».