Saks for opptak av søkketømmer (også kalt synketømmer eller bunntømmer). Redskapet later til å være smidd av stålstenger. På den ene sida er det en kraftig, spisset krok, på den ...
Subject
Saks for opptak av søkketømmer (også kalt synketømmer eller bunntømmer). Redskapet later til å være smidd av stålstenger. På den ene sida er det en kraftig, spisset krok, på den andre sida er det festet en forholdsvis grov vaier, som antakelig ble brukt til å trekke saksa langs botnen i vassdraget. Når kruken hektet en tømmerstokk på botnen var det sannsynligvis slik at fløteren kunne trekke i en noe grannere vaier, som trolig utløste en fjærmekanisme, slik at saksa fikk et godt grep om stokken, som dermed kunne trekkes på land. Dette fotografiet er tatt ved Løveidkanalen. I forgrunnen ligger saksa på ei bordplate. Bak står en fløtingsfunksjonær med ryggen mot fotografen og holder frakkeskjøtene sine ut mot sidene, antakelig i håp om at frakkestoffet skulle gi bildet en mer enhetlig bakgrunn som framhevet resultatet. Ved siden av står en annen mann, med blikket vendt mot saksa, og holder et par fingre på noe som kan ha vært en flottør, som sammen med trekkvaieren skulle gi saksa en tilbøyelighet til å bevege seg med klørne ned mot botnen og eventuelt søkketømmer. I bakgrunnen ser vi tallmannsboligen ved Løveid med tilhørende uthus.
Dette er ett av flere som ble funnet i papirarkivet etter Skiensvassdragets Fellesfløtningsforening. Etter at fløtingsaktiviteten i dette vassdraget ble avviklet i 2005 eksisterte organisasjonen juridisk sett som selskap til 2008, blant annet fordi det tok tid å få gjort opp boet og avviklet ansvarsforhold rundt anlegg i og ved vassdraget. Administrasjonen og styret som avviklet Skiensvassdragets Fellesfløtningsforening var klar over den store økonomiske betydningen fløtinga hadde hatt for næringslivet i Telemark, og følte ansvar for at virksomhetens historie ble ivaretatt. Arkivmaterialet ble derfor sendt til Norsk Skogmuseum for ordning og digital registrering i ASTA-databasen, som publiseres for en bredere allmennhet på nettstedet «Arkivportalen». Skogmuseet fikk også i oppdrag å skrive ei bok om virksomheten. Blant dokumentene fra Skiensvassdragets Fellesfløtningsforening lå det altså en del fotografier, hvorav mange var brukt i Diderik Cappelens og Emil Auberts bok «Skiensvassdragets fællesfløtningsforening gjennem 50 aar 1862-1912» (1913). En del av disse motivene - blant annet dette - ble i en tidlig fase skannet av Norsk Skogmuseums fotograf. Seinere er dette materialet, sammen med det «rene» fotoarkivet fra Skiensvassdragets Fellesfløtningsforening, etter avtale sendt til Telemark Museum i Skien, for skanning og digital tilgjengeliggjøring derfra. Den originale papirkopien av dette fotografiet befinner seg derfor der, og en annen digital kopi finnes muligens i Telemark Museums database på nettstedet «DigitaltMuseum». Begge museene fikk penger fra Fellesfløtningsforeningen for å ta hånd om det historiske kildematerialet virksomheten har etterlatt seg.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».