Norsk Skogmuseums mangeårige museumslærer Ingvar Haugen, fotografert i døra til den såkalte «Bjønnbua» fra Rognvola i Stor-Elvdal i museets friluftsmuseum på Prestøya. Haugen er k...
Naturskolen ved Norsk Skogmuseum tilbyr gjennom året 15-16 uker med ulike temadagsopplegg med natur- og kulturhistorisk innhold, ofte knyttet mot den årstidsfasen temadagsoppleggen ...
Naturskolen ved Norsk Skogmuseum tilbyr gjennom året 15-16 uker med ulike temadagsopplegg med natur- og kulturhistorisk innhold, ofte knyttet mot den årstidsfasen temadagsoppleggene tilbys i. I begynnelsen av juni hvert år er det høysesong for «skoleturer», som ledd i avrundinga av undervisningsåret mot sommerferien. I denne perioden overstiger tilstrømminga av skoleklasser kapasiteten i de enkelte temadagsoppleggene. For å kunne møte et såpass stort antall skoleklasser samtidig med tilbud som er godt pedagogisk begrunnet i gjeldende læreplanverk, har museet innledet samarbeid med andre aktører som er opptatt av å stimulere til positive aktiviteter i skog og utmark. Det startet i 1998, med Det norske Skogselskap, Skogbrukets kursinstitutt og Norges Jeger- og Fiskerforbund som samarbeidspartnere. Seinere har flere eksterne aktører kommet til. Mange av stasjonene elevene møter i friluftsmuseet innbyr til egenaktiviteter som gir nye opplevelser til barn i et stadig mer urbanisert samfunn. I 2014 ble «Skog og vann» arrangert i periodene 3. -6. og 10. -11. juni, altså over seks skoledager. Arrangementet, som ble støttet økonomisk av Direktoratet for Naturforvaltning, samlet cirka 4 000 elever.
SubjectNorsk Skogmuseums mangeårige museumslærer Ingvar Haugen, fotografert i døra til den såkalte «Bjønnbua» fra Rognvola i Stor-Elvdal i museets friluftsmuseum på Prestøya. Haugen er kledd i det «villmarksantrekket» som i mange år var museets omviserantrekk. Lua er fra Det norske Skogselskap, og inngikk ikke i denne «uniformen». På døra ved siden av Ingvar ser vi en masse Y-formete kvister av lauvtrevirke. Dette har sammenheng med at han da dette fotografiet ble tatt bemannet en av mange «stasjoner» under det store skolerettete arrangementet «Skog og vann 2014». Ingvar formidlet ønskekvisttradisjonen, og kvistene på dørbladet var naturligvis lagd med henblikk på at elevene sjøl skulle få prøve å gå med ønskekvist, og erfare om de kjente spenninger som kunne tyde på at det for eksempel var ei vannåre i nærheten. Bruken av ønskekvist er kontroversiell, og fysikere som har gjort tester har benektet at det finnes krefter som virker mellom vannårer og slike kvister som kan forklare utslag i bærerens hender. De har følgelig karakterisert dette som en «ideomotorisk prosess». I museet presenteres ønskekvisten som et ledd i et opplegg for tradisjonsformidling. Dette skjer blant annet under arrangementet «Skog og vann», som arrangeres i begynnelsen av juni hvert år. Ei kort orientering om dette arrangementet finnes under fanen «Opplysninger».
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».