Vaktstua ved Svelgfossen i Tinnåa i Skiensvassdraget i Telemark. Fotografiet er tatt mot den ene langveggen på bygningen, som ser ut til å være et laftet ettromshus, med inngang v...
SubjectVaktstua ved Svelgfossen i Tinnåa i Skiensvassdraget i Telemark. Fotografiet er tatt mot den ene langveggen på bygningen, som ser ut til å være et laftet ettromshus, med inngang via en veranda på den ene gavlveggen og med ildsted i den indre delen av rommet. Vaktstua hadde saltak som var bølgeblikktekket. En dresskledd mann med hatt poserte ved ei grind, midt foran bygningen. Den fotograferte bygningen var kvilerom for arbeiderne som betjente tømmerrenna ved Svelgfossen. Denne nye fløtingsleden ble innviet 14. mai 1907. Den øvre delen av anlegget ble bygd av Norsk hydroelektrisk kvælstofaktieselskab - Norsk Hydro - med et tilskudd en gang for alle på 60 000 kroner fra Skiensvassdragets Fellesfløtingsforening. Her var innløpet støpt i betong. Det førte mot en 450 meter lang tunnel i fjell, som var foret med tre, for å redusere faren for at tømmerstokkene skulle kile seg fast mot ujevnheter i berget. Nedenfor tunnelen fortsatte Svelgfossrenna som en trekonstruksjon. Denne parsellen var det Fellesfløtningsforeningen som finansierte. Hele renna var 1 230 meter lang. På dette fotografiet ser vi inntakspartiet – betongrenna – og den treforete skjæringa i fjellet som fører mot tunnelen. Vi ser også vegen over damkrona med sine stabbesteiner der vegen går på ei steinforet fylling og ei bjelkebru av stål (til høyre). Bakenfor skimter vi det V-formete lenseanlegget som ledet tømmer inn mot tømmerrenna, og på store kopier av fotografiet aner vi også et par av dem som hadde arbeidsplassen sin her, blant annet et par «påstikkere» ved innløpet til tømmerrenna. Vil venstre for renna sto det et lite, kvadratisk hus med pyramidetak. I skogbrynet helt til venstre skimter vi husværet som var kvilested for dem som arbeidet med å få tømmer fra Kloumannsjøen inn i renna. Utbyggingsarbeidet og oppdemminga som fulgte med hadde medført at betydelige arealer ble avskoget. Hogstavfallet fløt også mot renna, noe som skapte en del startvansker i startfasen. Når dette problemet var ryddet av vegen, ble det påstukket 15 - 1600 tylfter tømmer (18 000-19 200 stokker) – fordelt på to arbeidsskift – hvert døgn i høysesong.
Dette er ett av flere som ble funnet i papirarkivet etter Skiensvassdragets Fellesfløtningsforening. Etter at fløtingsaktiviteten i dette vassdraget ble avviklet i 2005 eksisterte organisasjonen juridisk sett som selskap til 2008, blant annet fordi det tok tid å få gjort opp boet og avviklet ansvarsforhold rundt anlegg i og ved vassdraget. Administrasjonen og styret som avviklet Skiensvassdragets Fellesfløtningsforening var klar over den store økonomiske betydningen fløtinga hadde hatt for næringslivet i Telemark, og følte ansvar for at virksomhetens historie ble ivaretatt. Arkivmaterialet ble derfor sendt til Norsk Skogmuseum for ordning og digital registrering i ASTA-databasen, som publiseres for en bredere allmennhet på nettstedet «Arkivportalen». Skogmuseet fikk også i oppdrag å skrive ei bok om virksomheten. Blant dokumentene fra Skiensvassdragets Fellesfløtningsforening lå det altså en del fotografier, hvorav mange var brukt i Diderik Cappelens og Emil Auberts bok «Skiensvassdragets fællesfløtningsforening gjennem 50 aar 1862-1912» (1913). En del av disse motivene - blant annet dette - ble i en tidlig fase skannet av Norsk Skogmuseums fotograf. Seinere er dette materialet, sammen med det «rene» fotoarkivet fra Skiensvassdragets Fellesfløtningsforening, etter avtale sendt til Telemark Museum i Skien, for skanning og digital tilgjengeliggjøring derfra. Den originale papirkopien av dette fotografiet befinner seg derfor der, og en annen digital kopi finnes muligens i Telemark Museums database på nettstedet «DigitaltMuseum». Begge museene fikk penger fra Fellesfløtningsforeningen for å ta hånd om det historiske kildematerialet som virksomheten har etterlatt seg.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».