Tinnålensa i nordenden av Heddalsvatnet, der tømmer som ble fløtet ned Tinnåa ble samlet, sortert og soppet (buntet) slik at det kunne slepes videre med båt. På dette fotografiet ...
Subject
Tinnålensa i nordenden av Heddalsvatnet, der tømmer som ble fløtet ned Tinnåa ble samlet, sortert og soppet (buntet) slik at det kunne slepes videre med båt. På dette fotografiet ser vi flåteapparatet i forgrunnen og lenseanlegget på vannspeilet bakenfor. Tinnålensa hadde et såkalt vifteformet lenseanlegg. Tømmeret som kom drivende gjennom den øvre, traktformete delen av lensa mot en innsnevring, der det var lagt bruer på tvers mellom flåtegangene i sorteringsanlegget. På disse bruene kunne fløterne stå med hakene sine og speide etter kjøpermerkene, som var hogd inn i tømmeret, og «stikke» stokkene mot bakenforliggende avdelinger («lommer») hvor alt tømmeret skulle ha samme merke. Når de begynte å fylles, ble de (en av gangen) åpnet i ytterendene, slik at tømmer som med samme merking kunne drive videre mot flåteapparatet eller mosemaskinen som vi ser i forgrunnen på dette fotografiet. Dette var en flåte med en kjerrat som trakk tømmeret opp på en plattform, hvor det sto et par karer som vippet stokkene til side, slik at de falt ned på skråplan på sidene av flåten og rullet derfra ned i skjermete bassenger, «klubbedokkene». Når de var passelig fulle ble det slått tre jernkabler rundt tømmeret, som dermed var klart for sleping over Heddalsvatnet, gjennom Sauerelva, over Norsjø og via Løveidkanalen til Skien. Huset på den hitre delen av flåten inneholdt blant annet maskinrom. Kjerraten på flåtemaskinen ved Tinnålensa skal ha været drevet av en liten dampmaskin da den ble satt i drift, men etter kort tid ble den erstattet av en kraftig elektromotor. Ettersom dette var en flytende arbeidsplass, brukte arbeiderne robåter for å komme seg til og fra flåteapparatet og lenseanlegget. På dette fotografiet ser vi tre slike båter som lå fortøyd ved gavlen på flåtehuset.
Dette er ett av flere som ble funnet i papirarkivet etter Skiensvassdragets Fellesfløtningsforening. Etter at fløtingsaktiviteten i dette vassdraget ble avviklet i 2005 eksisterte organisasjonen juridisk sett som selskap til 2008, blant annet fordi det tok tid å få gjort opp boet og avviklet ansvarsforhold rundt anlegg i og ved vassdraget. Administrasjonen og styret som avviklet Skiensvassdragets Fellesfløtningsforening var klar over den store økonomiske betydningen fløtinga hadde hatt for næringslivet i Telemark, og følte ansvar for at virksomhetens historie ble ivaretatt. Arkivmaterialet ble derfor sendt til Norsk Skogmuseum for ordning og digital registrering i ASTA-databasen, som publiseres for en bredere allmennhet på nettstedet «Arkivportalen». Skogmuseet fikk også i oppdrag å skrive ei bok om virksomheten. Blant dokumentene fra Skiensvassdragets Fellesfløtningsforening lå det altså en del fotografier, hvorav mange var brukt i Diderik Cappelens og Emil Auberts bok «Skiensvassdragets fællesfløtningsforening gjennem 50 aar 1862-1912» (1913). En del av disse motivene - blant annet dette - ble i en tidlig fase skannet av Norsk Skogmuseums fotograf. Seinere er dette materialet, sammen med det «rene» fotoarkivet fra Skiensvassdragets Fellesfløtningsforening, etter avtale sendt til Telemark Museum i Skien, for skanning og digital tilgjengeliggjøring derfra. Den originale papirkopien av dette fotografiet befinner seg derfor der, og en annen digital kopi finnes muligens i Telemark Museums database på nettstedet «DigitaltMuseum». Begge museene fikk penger fra Fellesfløtningsforeningen for å ta hånd om det historiske kildematerialet som virksomheten har etterlatt seg.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».