Maskineriet ved Gvarvlensa, ved Bøvassdragets utløp i nordenden av Norsjø i Skiensvassdraget. Dette var et flåteapparat, som ble brukt til å bunte tømmer. Det besto av en lang, r...
SubjectMaskineriet ved Gvarvlensa, ved Bøvassdragets utløp i nordenden av Norsjø i Skiensvassdraget. Dette var et flåteapparat, som ble brukt til å bunte tømmer. Det besto av en lang, rektangulær flåte med parafintønner som flytelegemer. På denne flåten var det en kjerrat, som trakk trakk sortert tømmer fra lensa like ved opp på en arbeidsplattform, der det sto noen karer med trestenger, som de brukte til å vippe stokkene sidevegs mot skråplan som fikk dem til å rulle sidevegs ned et et avskjermet basseng, ei «klubbedokk». Når det hadde samlet seg en høvelig mengde tømmer der, ble det slått tre kraftige jernvaiere rundt stokkene, som dermed var klare for sleping over Norsjø og Skien-Løveid-kanalen. På dette fotografiet skimter ved både karene som arbeidet på plattformen ved kjerraten, og dem som betjente klubbedokka ved siden av. Det lange skuret på flåten inneholdt blant annet maskinrom. Stolpene i bakgrunnen tyder på at kjerratanlegget var drevet med elektrisk strøm. Vedtaket om at Gvarvlensa skulle få slik maskin for flåtelegging eller klubbing av tømmer ble gjort i 1899. Virksomheten ved dette lenseanlegget opphørte i 1970.
Dette er ett av flere som ble funnet i papirarkivet etter Skiensvassdragets Fellesfløtningsforening. Etter at fløtingsaktiviteten i dette vassdraget ble avviklet i 2005 eksisterte organisasjonen juridisk sett som selskap til 2008, blant annet fordi det tok tid å få gjort opp boet og avviklet ansvarsforhold rundt anlegg i og ved vassdraget. Administrasjonen og styret som avviklet Skiensvassdragets Fellesfløtningsforening var klar over den store økonomiske betydningen fløtinga hadde hatt for næringslivet i Telemark, og følte ansvar for at virksomhetens historie ble ivaretatt. Arkivmaterialet ble derfor sendt til Norsk Skogmuseum for ordning og digital registrering i ASTA-databasen, som publiseres for en bredere allmennhet på nettstedet «Arkivportalen». Skogmuseet fikk også i oppdrag å skrive ei bok om virksomheten. Blant dokumentene fra Skiensvassdragets Fellesfløtningsforening lå det altså en del fotografier, hvorav mange var brukt i Diderik Cappelens og Emil Auberts bok «Skiensvassdragets fællesfløtningsforening gjennem 50 aar 1862-1912» (1913). En del av disse motivene - blant annet dette - ble i en tidlig fase skannet av Norsk Skogmuseums fotograf. Seinere er dette materialet, sammen med det «rene» fotoarkivet fra Skiensvassdragets Fellesfløtningsforening, etter avtale sendt til Telemark Museum i Skien, for skanning og digital tilgjengeliggjøring derfra. Den originale papirkopien av dette fotografiet befinner seg derfor der, og en annen digital kopi finnes muligens i Telemark Museums database på nettstedet «DigitaltMuseum». Begge museene fikk penger fra Fellesfløtningsforeningen for å ta hånd om det historiske kildematerialet som virksomheten har etterlatt seg.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».