Elleve fløtere, fotografert ved elva Mår i Øst-Telemark, antakelig tidlig på 1900-tallet. Karene er oppstilt på linje ved elvebredden, med barkete fløtingsstokker både foran og ba...
SubjectElleve fløtere, fotografert ved elva Mår i Øst-Telemark, antakelig tidlig på 1900-tallet. Karene er oppstilt på linje ved elvebredden, med barkete fløtingsstokker både foran og bak seg. Ti av karene har langskaftete fløterhaker i hendene. De fleste later til å være kledd i vadmelsbukser og busseruller eller dressjakker som ikke lenger var egnet for stasbruk. De fleste har hatter på hodet. Mannen lengst til høyre er noe finere kledd enn de øvrige, og han holder ingen hake, så det er nærliggende å anta at han kan ha vært en fløterbas eller elveinspektør. Mår har sine kilder i fjellvatna på den østlige delen av Hardangervidda, i de innerste fjelltraktene i Tinn og Nore kommuner. Elva er cirka 35 kilometer lang. Etter fløtingskartene å dømme var drøyt 20 kilometer av denne strekningen fløtbar, fordelt på 5 roter. Da dette fotografiet ble tatt, tidlig på 1900-tallet, var det imidlertid fløting bare opp til Steinbølekloppa, om lag 15 kilometer fra Måroset i nordenden av Tinnsjøen. Etter bredden på elva å dømme er det rimelig å anta at dette fotografiet må være fra den nedre delen av vassdraget.
Dette er ett av flere som ble funnet i papirarkivet etter Skiensvassdragets Fellesfløtningsforening. Etter at fløtingsaktiviteten i dette vassdraget ble avviklet i 2005 eksisterte organisasjonen juridisk sett som selskap til 2008, blant annet fordi det tok tid å få gjort opp boet og avviklet ansvarsforhold rundt anlegg i og ved vassdraget. Administrasjonen og styret som avviklet Skiensvassdragets Fellesfløtningsforening var klar over den store økonomiske betydningen fløtinga hadde hatt for næringslivet i Telemark, og følte ansvar for at virksomhetens historie ble ivaretatt. Arkivmaterialet ble derfor sendt til Norsk Skogmuseum for ordning og digital registrering i ASTA-databasen, som publiseres for en bredere allmennhet på nettstedet «Arkivportalen». Skogmuseet fikk også i oppdrag å skrive ei bok om virksomheten. Blant dokumentene fra Skiensvassdragets Fellesfløtningsforening lå det altså en del fotografier, hvorav mange var brukt i Diderik Cappelens og Emil Auberts bok «Skiensvassdragets fællesfløtningsforening gjennem 50 aar 1862-1912» (1913). En del av disse motivene - blant annet dette - ble i en tidlig fase skannet av Norsk Skogmuseums fotograf. Seinere er dette materialet, sammen med det «rene» fotoarkivet fra Skiensvassdragets Fellesfløtningsforening, etter avtale sendt til Telemark Museum i Skien, for skanning og digital tilgjengeliggjøring derfra. Den originale papirkopien av dette fotografiet befinner seg derfor der, og en annen digital kopi finnes muligens i Telemark Museums database på nettstedet «DigitaltMuseum». Begge museene fikk penger fra Fellesfløtningsforeningen for å ta hånd om det historiske kildematerialet som virksomheten har etterlatt seg.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».