Kjeøya ytterst i Norsjø var lenge et sentralt sted i fløtingsvirksomheten i Skiensvassdraget. Før den nedre delen av vassdraget var det her fløtingstømmeret fra bygdene ovenfor bl...
SubjectKjeøya ytterst i Norsjø var lenge et sentralt sted i fløtingsvirksomheten i Skiensvassdraget. Før den nedre delen av vassdraget var det her fløtingstømmeret fra bygdene ovenfor ble samlet, sortert og talt, før det ble sluppet gjennom Skottfossen på den siste fløtingsetappen ned mot sagbrukene ved Skien. Etter at elvestrekningen mellom Bryggevannet øverst i Skienselva og Løveid ved Norsjø ble kanalisert i perioden 1854-61, ble stadig mer av aktiviteten flyttet til «overkanalen» ved Løveid. Skiensvassdragets Fellesfløtningsforening fortsatte imidlertid å eie Kjeøya. De hadde et kolhus for dampslepebåtene sine der, og øya ble også brukt til rekreasjonsformål. Dette fotografiet er tatt under en utflukt dit tidlig på1900-tallet. Vi ser ei gruppe på cirka 15 barn og 5 voksne foran inngangen til Kjeøyhytta, ei lita bu av lafteplank med bølgeblikktekket saltak. Klærne til barna tyder på at dette var en helgedagsbegivenhet hvor matrosdresser og blondekjoler var korrekt kleskode.
Dette er ett av flere som ble funnet i papirarkivet etter Skiensvassdragets Fellesfløtningsforening. Etter at fløtingsaktiviteten i dette vassdraget ble avviklet i 2005 eksisterte organisasjonen juridisk sett som selskap til 2008, blant annet fordi det tok tid å få gjort opp boet og avviklet ansvarsforhold rundt anlegg i og ved vassdraget. Administrasjonen og styret som avviklet Skiensvassdragets Fellesfløtningsforening var klar over den store økonomiske betydningen fløtinga hadde hatt for næringslivet i Telemark, og følte ansvar for at virksomhetens historie ble ivaretatt. Arkivmaterialet ble derfor sendt til Norsk Skogmuseum for ordning og digital registrering i ASTA-databasen, som publiseres for en bredere allmennhet på nettstedet «Arkivportalen». Skogmuseet fikk også i oppdrag å skrive ei bok om virksomheten. Blant dokumentene fra Skiensvassdragets Fellesfløtningsforening lå det altså en del fotografier, hvorav mange var brukt i Diderik Cappelens og Emil Auberts bok «Skiensvassdragets fællesfløtningsforening gjennem 50 aar 1862-1912» (1913). En del av disse motivene - blant annet dette - ble i en tidlig fase skannet av Norsk Skogmuseums fotograf. Seinere er dette materialet, sammen med det «rene» fotoarkivet fra Skiensvassdragets Fellesfløtningsforening, etter avtale sendt til Telemark Museum i Skien, for skanning og digital tilgjengeliggjøring derfra. Den originale papirkopien av dette fotografiet befinner seg derfor der, og en annen digital kopi finnes muligens i Telemark Museums database på nettstedet «DigitaltMuseum». Begge museene fikk penger fra Fellesfløtningsforeningen for å ta hånd om det historiske kildematerialet som virksomheten har etterlatt seg.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».