Uskarpt fotografi fra den øvre enden av kjerratanlegget som trakk tømmer fra fra Ertstjønn og Sønstevatn opp i Tjågevatn med sikte på fløting videre nedover i Rauavassdraget i Øst-Telemark. Bildet er tatt fra krona på den gråsteinsmurte kjerratdammen. Lengre framme på damkrona ser vi ei kvinne og en hund. Til høyre for henne ser vi vannhjulet som trakk den endeløse kjerratkjettingen. Vi ser også det kraftige kjedet som overførte trekkraft fra akslingen på det roterende vannhjulet til tannhjulet på akslingen i overenden av kjerraten. Den hadde bærekonstruksjoner av stål, men banen tømmerstokkene skulle gå i var formet som ei renne med kanter av tre. Vi kjenner foreløpig ikke alderen på det første kjerratanlegget som hentet tømmeret fra Ertstjønn og Sønstevatn til Tjågevatn, hvor vannspeilet lå om lag 3 meter høyere. Det skal ha vært et privat anlegg, antakelig finansiert av skogeiere som så seg mer tjent med å få tømmeret over i Skiensvassdraget enn å forsøke å få det fram til kjøpere på Buskerud-sida. Under generalforsamlinga (årsmøtet) i Skiensvassdragets Fløtningsforening i 1912 forlangte en skogeierrepresentant «at kjerratten ved Tjaagevand maa bli sat i stand for fællesfløtningsforeningens regning inden fløtningens begyndelse 1913». Fellesfløtningsforeningen inngikk avtale med grunneieren på stedet, og bygde ny kjerrat mellom Erstjønn og Tjågevatn i 1913. Anlegget kostet 5 300 kroner, og det sto driftsklart til fløtinga i 1914. Det er god grunn til å anta at dette fotografiet ble tatt i 1914, eller i hvert fall forholdsvis kort tid etter at det nye kjerratanlegget ble ferdig.