Hengebru over Skogsåa i Hjartdal i Telemark. Skogsåa ligger i Heddalsvassdraget. Vi ser ei bru som bæres av kabler som antakelig er forankret i «tårn» ved begge elvebredder. Dis...
SubjectHengebru over Skogsåa i Hjartdal i Telemark. Skogsåa ligger i Heddalsvassdraget. Vi ser ei bru som bæres av kabler som antakelig er forankret i «tårn» ved begge elvebredder. Disse er ikke synlige på dette fotografiet. Vi ser en dresskledd mann som står på bruas bordbane og støtter seg på en av bærekablene til den ellers rekkverksløse brua. Bildet viser også at brua henger forholdsvis høyt over elveløpet, som på dette stedet gikk ganske stridt, og hvor det hadde blitt liggende en del fløtingstømmer på de steinete strendene etter at vannstanden i elva hadde sunket. Under slike forhold var det naturligvis kjærkomment for fløterne å ha ei bru som gjorde det mulig å komme seg trygge og tørre over elva for å løsne stokker som hadde satt seg fast på den andre sida. Idéen om å bygge ei hengebru over Skogsåa i nærheten av Rjukanfoss ble lansert for Skiensvassdragets Fellesfløtningsforening av grunneier O. A. Holla i 1909. Bygginga av ei slik bru var kalkulert til 300 kroner. Fellesfløtningsforeningens styre bevilget halvparten av beløpet, og forutsatte at grunneieren bidro med den andre halvparten.
Dette er ett av flere som ble funnet i papirarkivet etter Skiensvassdragets Fellesfløtningsforening. Etter at fløtingsaktiviteten i dette vassdraget ble avviklet i 2005 eksisterte organisasjonen juridisk sett som selskap til 2008, blant annet fordi det tok tid å få gjort opp boet og avviklet ansvarsforhold rundt anlegg i og ved vassdraget. Administrasjonen og styret som avviklet Skiensvassdragets Fellesfløtningsforening var klar over den store økonomiske betydningen fløtinga hadde hatt for næringslivet i Telemark, og følte ansvar for at virksomhetens historie ble ivaretatt. Arkivmaterialet ble derfor sendt til Norsk Skogmuseum for ordning og digital registrering i ASTA-databasen, som publiseres for en bredere allmennhet på nettstedet «Arkivportalen». Skogmuseet fikk også i oppdrag å skrive ei bok om virksomheten. Blant dokumentene fra Skiensvassdragets Fellesfløtningsforening lå det altså en del fotografier, hvorav mange var brukt i Diderik Cappelens og Emil Auberts bok «Skiensvassdragets fællesfløtningsforening gjennem 50 aar 1862-1912» (1913). En del av disse motivene - blant annet dette - ble i en tidlig fase skannet av Norsk Skogmuseums fotograf. Seinere er dette materialet, sammen med det «rene» fotoarkivet fra Skiensvassdragets Fellesfløtningsforening, etter avtale sendt til Telemark Museum i Skien, for skanning og digital tilgjengeliggjøring derfra. Den originale papirkopien av dette fotografiet befinner seg derfor der, og en annen digital kopi finnes muligens i Telemark Museums database på nettstedet «DigitaltMuseum». Begge museene fikk penger fra Fellesfløtningsforeningen for å ta hånd om det historiske kildematerialet som virksomheten har etterlatt seg.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».