Fra elva Gøyst i Tinn i Telemark. Vi ser et forholdsvis bredt elveløp som går i kurve mot den posisjonen fotografiet er tatt fra. I «innersvingen», der djupålen går, skimtes en t...
SubjectFra elva Gøyst i Tinn i Telemark. Vi ser et forholdsvis bredt elveløp som går i kurve mot den posisjonen fotografiet er tatt fra. I «innersvingen», der djupålen går, skimtes en tømmerskjerm. I den midtre delen av elvesvingen stikker det opp en del stein, og der hadde en del tømmer satt seg fast. Vi skimter en tømmerhaug også på en steinete elvebredd høyere oppe i elva. På begge sider av elveløpet vokste det skog. Nærmest elva sto det en del lauvtrær, bakenfor var det barskog med gran som dominerende treslag. Gøyst har et nedslagsfelt på bortimot 300 kvadratkilometer, men mye av dette arealet er fjellområder. Det ble fløtet tømmer på de nederste cirka 10 kilometerne nederst i vassdraget – opp til den 40 meter høye Lifossen i Nysetdøla. Denne strekningen var delt i fire roter med suksessivt høyere fløtingsavgifter jo lengre avstanden var fra vassdragets utløp i nordenden av Tinnsjøen. Dette fotografiet er fra den nedre delen av vassdraget.
Dette er ett av flere som ble funnet i papirarkivet etter Skiensvassdragets Fellesfløtningsforening. Etter at fløtingsaktiviteten i dette vassdraget ble avviklet i 2005 eksisterte organisasjonen juridisk sett som selskap til 2008, blant annet fordi det tok tid å få gjort opp boet og avviklet ansvarsforhold rundt anlegg i og ved vassdraget. Administrasjonen og styret som avviklet Skiensvassdragets Fellesfløtningsforening var klar over den store økonomiske betydningen fløtinga hadde hatt for næringslivet i Telemark, og følte ansvar for at virksomhetens historie ble ivaretatt. Arkivmaterialet ble derfor sendt til Norsk Skogmuseum for ordning og digital registrering i ASTA-databasen, som publiseres for en bredere allmennhet på nettstedet «Arkivportalen». Skogmuseet fikk også i oppdrag å skrive ei bok om virksomheten. Blant dokumentene fra Skiensvassdragets Fellesfløtningsforening lå det altså en del fotografier, hvorav mange var brukt i Diderik Cappelens og Emil Auberts bok «Skiensvassdragets fællesfløtningsforening gjennem 50 aar 1862-1912» (1913). En del av disse motivene - blant annet dette - ble i en tidlig fase skannet av Norsk Skogmuseums fotograf. Seinere er dette materialet, sammen med det «rene» fotoarkivet fra Skiensvassdragets Fellesfløtningsforening, etter avtale sendt til Telemark Museum i Skien, for skanning og digital tilgjengeliggjøring derfra. Den originale papirkopien av dette fotografiet befinner seg derfor der, og en annen digital kopi finnes muligens i Telemark Museums database på nettstedet «DigitaltMuseum». Begge museene fikk penger fra Fellesfløtningsforeningen for å ta hånd om det historiske kildematerialet som virksomheten har etterlatt seg.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».