Grastjønndammen i Kåla, et sidevassdrag på vestsida av Tinnåa i Notodden kommune. Fotografiet er tatt i medstrøms retning. Det viser en steinfylt tømmerkistedam med ett, forholds...
Subject
Grastjønndammen i Kåla, et sidevassdrag på vestsida av Tinnåa i Notodden kommune. Fotografiet er tatt i medstrøms retning. Det viser en steinfylt tømmerkistedam med ett, forholdsvis bredt løp hvor det var lagt «flakning» eller «golving» av grant rundtømmer i sjølve damløpet. Over denne delen av dammen var det ei bjelkebru av tre. På damkrona til venstre i dette fotografiet lå det en del materialer da dette bildet ble tatt, antakelig «nåler», som ble brukt som stengsel for å samle fløtingsvatn på oversida. Til slike nåler ble det vanligvis bruk planker, gjerne med om lag 4" X 2" tverrsnitt. Disse ble stukket motstrøms fra dambrua, slik vannet presset de nedre nålendene mot en terskel i botnen av damløpet og mot den øverste brubjelken. Fram til 1903 var Grastjønnsdammen det øverste punktet hvor det ble fløtet tømmer i Kåla. Fra da av ble vassdraget delt i fire roder med strekningen mellom Tjønnstuldammen som den. Fløtingsavgiftene ble suksessivt høyere rode for rode oppover i elva. Den tredje og nest øverste sonen startet her på dammen ved utløpet av Grastjønn og gikk til Brennefossen. Fotografiet er antakelig tatt tidlig på 1900-tallet.
Dette er ett av flere som ble funnet i papirarkivet etter Skiensvassdragets Fellesfløtningsforening. Etter at fløtingsaktiviteten i dette vassdraget ble avviklet i 2005 eksisterte organisasjonen juridisk sett som selskap til 2008, blant annet fordi det tok tid å få gjort opp boet og avviklet ansvarsforhold rundt anlegg i og ved vassdraget. Administrasjonen og styret som avviklet Skiensvassdragets Fellesfløtningsforening var klar over den store økonomiske betydningen fløtinga hadde hatt for næringslivet i Telemark, og følte ansvar for at virksomhetens historie ble ivaretatt. Arkivmaterialet ble derfor sendt til Norsk Skogmuseum for ordning og digital registrering i ASTA-databasen, som publiseres for en bredere allmennhet på nettstedet «Arkivportalen». Skogmuseet fikk også i oppdrag å skrive ei bok om virksomheten. Blant dokumentene fra Skiensvassdragets Fellesfløtningsforening lå det altså en del fotografier, hvorav mange var brukt i Diderik Cappelens og Emil Auberts bok «Skiensvassdragets fællesfløtningsforening gjennem 50 aar 1862-1912» (1913). En del av disse motivene - blant annet dette - ble i en tidlig fase skannet av Norsk Skogmuseums fotograf. Seinere er dette materialet, sammen med det «rene» fotoarkivet fra Skiensvassdragets Fellesfløtningsforening, etter avtale sendt til Telemark Museum i Skien, for skanning og digital tilgjengeliggjøring derfra. Den originale papirkopien av dette fotografiet befinner seg derfor der, og en annen digital kopi finnes muligens i Telemark Museums database på nettstedet «DigitaltMuseum». Begge museene fikk penger fra Fellesfløtningsforeningen for å ta hånd om det historiske kildematerialet som virksomheten har etterlatt seg.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».