Damfossen – ett av elveløpene mellom Hjellevannet og det nedenforliggende Bryggevannet (Skien havn) og Skienselva – slik fossen så ut i 1897. Tidligere var det tre slike løp, i ti...
SubjectDamfossen – ett av elveløpene mellom Hjellevannet og det nedenforliggende Bryggevannet (Skien havn) og Skienselva – slik fossen så ut i 1897. Tidligere var det tre slike løp, i tillegg til Damfossen også Klosterfossen og Langfossen, men sistnevnte ble en del av sluseanlegget (to kamre) da dette nederste fallet i Skiensvassdraget ble kanalisert i annen halvdel av 1850-åra. På dette fotografiet ser vi fossen i motstrøms retning, med en såkalt fermettedam som stenger om lag halvparten av fosseløpet. Dammen står ytterst på den bergryggen som danner fossefallet, nedenfor ei av «Broene» som gav navn til området der mye av den tidlige industrien i Skien var plassert. Denne ferdselsåra var konstruert som ei buebru mellom to landkar og et solid, gråsteinsmurt midtkar. Denne brua ble bygd i 1863-1864. Under bruspennene ser vi Hjellevannet, hvor Skiensvassdragets Fellesfløtningsforening og trelasthandlerne i regionen hadde flytende tømmerreservoar, forankret i «røttærær» (pæler). Når dampbåtene på det kanaliserte vassdraget strøk tett inntil tømmeropplagene hendte det at stokker løsnet og strøk med strømmen utfor nettopp Damfossen og videre nedover Skienselva. Slikt tømmer var som regel å anse som tapt for kjøperne. Fermettedammen i forgrunnen er en fransk oppfinnelse, som ble lansert av en fransk ingeniør ved navn Poirée i 1831. Poirées dam var utført med stålbukker som var hengslet til et fundament, som også var av stål. På den øvre delen av bukkene var det anlegg for ei gangbru, som var sammensatt av elementer hadde en lengde som tilsvarte avstanden mellom bukkene, vanligvis om lag halvannen meter. På motstrøms side av bukkene var det ei horisontal stålskinne, som «nålene» ble satt mot. Dette var planker, gjerne i om lag 2" X 4" dimensjoner. De ble stukket mot strømmen, slik at kreftene i vannet presset den nedre enden mot en terskel på damstedet. Når nålene var presset tett sammen, sivet bare tynne stråler av vann gjennom damkonstruksjonen. På dette fotografiet skimter vi en mannsskikkelse på dambrua.
Dette er ett av flere som ble funnet i papirarkivet etter Skiensvassdragets Fellesfløtningsforening. Etter at fløtingsaktiviteten i dette vassdraget ble avviklet i 2005 eksisterte organisasjonen juridisk sett som selskap til 2008, blant annet fordi det tok tid å få gjort opp boet og avviklet ansvarsforhold rundt anlegg i og ved vassdraget. Administrasjonen og styret som avviklet Skiensvassdragets Fellesfløtningsforening var klar over den store økonomiske betydningen fløtinga hadde hatt for næringslivet i Telemark, og følte ansvar for at virksomhetens historie ble ivaretatt. Arkivmaterialet ble derfor sendt til Norsk Skogmuseum for ordning og digital registrering i ASTA-databasen, som publiseres for en bredere allmennhet på nettstedet «Arkivportalen». Skogmuseet fikk også i oppdrag å skrive ei bok om virksomheten. Blant dokumentene fra Skiensvassdragets Fellesfløtningsforening lå det altså en del fotografier, hvorav mange var brukt i Diderik Cappelens og Emil Auberts bok «Skiensvassdragets fællesfløtningsforening gjennem 50 aar 1862-1912» (1913). En del av disse motivene - blant annet dette - ble i en tidlig fase skannet av Norsk Skogmuseums fotograf. Seinere er dette materialet, sammen med det «rene» fotoarkivet fra Skiensvassdragets Fellesfløtningsforening, etter avtale sendt til Telemark Museum i Skien, for skanning og digital tilgjengeliggjøring derfra. Den originale papirkopien av dette fotografiet befinner seg derfor der, og en annen digital kopi finnes muligens i Telemark Museums database på nettstedet «DigitaltMuseum». Begge museene fikk penger fra Fellesfløtningsforeningen for å ta hånd om det historiske kildematerialet virksomheten har etterlatt seg.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».