Interiør, turbinrør i kraftstasjonen.

I 1900 var A/S Meråker Brug og Carbidfabrikk den første fabrikken i Kopperå. Karbid var etterspurt vare for bruk i belysning. Til å produsere karbid trengtes elektrisk kraft, brent kalk og koks. Strømoverføringen på denne tida, likestrømmen, medførte stort energitap. For å spare strøm, ble smelteovnen plassert vegg i vegg med kraftstasjonen, nederst i et bratt gjel – fabrikken i stupet.

Under stupet der Nedre Kopperåfoss kasta seg ned i Tevla, ble det i åra 1898/1900 bygd en karbidfabrikk som ble grunnlaget for et smelteverkssamfunn ute i ødemarka. Det lå mange drivkrefter bak. På Merakergodset, som var holdt samla siden 1600-tallet, fans det rikdommer som gjorde det mulig å satse på en moderne storindustri. Den nye økonomiske liberalismen i siste halvdel av 1800-tallet fikk fram menn som samla seg store formuer og ivrig investerte dem i ei rivende industriutvikling.

Fra Forfang, Åsmund, Hundre år med et smelteverk:

Grosserer Ole Haugan kjøpte det gamle Merakerbruket av Hans R. Astrup og høsten 1898 ble tomta ryddet for det som skulle bli et sydende anleggsområde i Kopperå. Høsten 1900 var anlegget klart til drift. Prøvedrifta startet i september og fabrikken var i full drift noen måneder seinere. Etter snaue tre uker ble produksjonen stanset. Prisen på karbid falt på verdensmarkedet, og krakket var et faktum. Gründeren fra Sigdal i Telemark så ingen mulighet lenger. Åsmund Forfang skriver at «lørdag den 30. november 1901 gikk Ole Haugan ut i hagen på Brukergården på Nustad, satte en revolver til tinningen trakk av og stupte.»

Fotografering: 1898 - 1900