Photographer
History
-
-
Tekst på eske: Utegrupper 1945.
Tekst på plate: Varteig 1945.
- Fotografering 1945
- Fotograf Larsen, Christian Emil
- Aksesjon 2002
-
Classification
-
- Våpenmateriell OU 713
- Uniformer og effekter OU 714
License information
Metadata
- Identifier ØFB.CLA.UNR.01132
- Part of collection Østfold fylkes billedarkiv
- Owner of collection Østfoldmuseene
- Institution Østfold fylkes billedarkiv
- Date published September 9, 2014
- Date updated January 9, 2018
- DIMU-CODE 011015153768
- UUID 68F3FE5E-E9F5-40D6-92DD-448ACB948F7A
- Tags
2 comments
Dette er en "28 cm kanon Schwere Bruno" Den hadde en totallengde på 22.8 meter og en vekt på 118 tonn. Lengden på kanonrøret 11.93 meter. Utgangshastighet på granaten var 860 m/sek. Maks skuddvidde 37.8 km. Skuddhastighet ca 10 skudd i timen. Kanonbatteriet deltok først under det tyske angrepet på Frankrike i 1940, og i mars 1941 gikk det fra Sassnitz i Tyskland til Trelleborg med ferge.Deretter gjennom Sverige via Kornsjø opp til Storlien i Trøndelag. Så inn i Sverige igjen og opp til Kiruna og videre til Narvik. Jernbanekanonene ble transportert gjennom Sverige under benevnelsen "maetrialer for brubygging" Tyskerne hadde laget en ramme av vinkeljern over mekanismen og kanonløpet. Det hele ble dekket med presenning under transporten. Siden svært få hadde sett noe lignende noen gang, gikk transporten visstnok uten noen problemer. Så ble batteriet montert og var klar til bruk på Framnesodden ved Narvik etter kort tid. I august 1942 ble batteriet beordret til Nypan ved Trondheim, også denne gang gjennom Sverige. Allerede i september samme år ble det beordret videre til Vestlandet. Der hadde det forskjellige standplasser, men fra desember 1942 ble det fast standplass ved Øyslebø, som ligger 2 mil nord for Mandal. Grunnen til at det ikke kom lenger vestover, var at jernbanen videre var smalsporet. Der ble Batterie 689 stående til januar/februar 1944 hvoretter det ble beordret til Østfold. Etter krigen sto kanonene på Mysen og det ble foretatt noe vedligehold på kanonene i 1950. Deretter, antagelig 1953-54 ble batteriet levert til Christiania Spigerverk. Kilde: Østfold Historielags tidsskrift WIWAR nr1 2002.
Gunnar Kullerud, October 18, 2016
det er så sykt kult da
sug meg, April 5, 2017