History"Arve Johnsen, født 18. februar 1934, fødested Borre, Vestfold. Jurist, økonom og industrileder. Foreldre: Stasjonsmester Arthur Johannes Johnsen (1902-87) og Svanhild Ekeberg (1910-). Gift 17.9.1960 med Tove Elisabeth Nilssen (23.8.1934-), datter av grosserer Sverre N. Nilssen (1900-75) og Sigrid Marie Nielsen (1897-1992). (...) Johnsen vokste opp på Hamar, der faren var stasjonsmester. Etter examen artium ved Hamar katedralskole 1953 og studentfaglinjen ved Hamar Handelsgymnasium året etter tok han siviløkonomeksamen ved Norges Handelshøyskole i Bergen 1957. Under studietiden i Bergen var han 1955 formann i Studentersamfundet der. 1958 gjennomgikk han intendanturlinjen ved Hærens befalsskole (...). Han studerte ved siden av militærtjenesten og tok en M.A.-grad i sosialøkonomi ved University of Kansas i USA 1958 og juridisk embetseksamen ved Universitetet i Oslo 1960. (...) Sin første jobb hadde Arve Johnsen 1960 i Norges Eksportråd. (...) Neste arbeidsgiver var Norsk Hydro, der han var sekretær og salgssjef i 10 år, avbrutt av ett år (1964) som dommerfullmektig ved Nes sorenskriverembete på Romerike. Han ble tidlig samfunnsbevisst og politisk engasjert, men først 1965, da Arbeiderpartiet led nederlag ved valget, meldte Johnsen seg inn i Arbeiderpartiet. Allerede 1971 ble han statssekretær i Industridepartementet under Trygve Brattelis første regjering. Som nærmeste medarbeider til industriminister Finn Lied ble Johnsen en av hovedarkitektene bak etableringen av statsoljeselskapet Statoil. Den tredje pådriveren var Jens Christian Hauge, som ble Statoils første styreformann. Da Statoil ble etablert 1972, var Johnsen en selvskreven kandidat til stillingen som selskapets første leder. Allerede fra starten inntok han nærmest Askeladdens rolle i norsk oljehistorie. Fra å være den eneste ansatte ved selskapets kontor i Stavanger, bygde han i løpet av 15 år Statoil opp fra grunnen av til et selskap av internasjonale dimensjoner. Statoil ble det ledende selskap i norsk oljeindustri, og han hevdet selskapets interesser godt i konkurranse med de store utenlandske oljeselskapene. Han gikk inn for at Statoil skulle ha en uavhengig stilling i forhold til de politiske myndigheter. Sammen med hans sterke - og i noen politikeres øyne arrogante - lederstil, førte dette til irritasjon hos enkelte representanter på Stortinget, som syntes Statoil etter hvert fikk for stor dominans i det norske oljemiljøet. Da utbyggingen av raffineriet på Mongstad 1987 førte til overskridelser på over fire milliarder kroner, noe som ble sterkt kritisert av Riksrevisjonen, utløste det en voldsom kritikk mot Statoils ledelse. Et veritabelt industripolitisk slagsmål braket løs, og ordkrigen var til tider voldsom. Til tross for at Statoils styre i første omgang slo ring rundt selskapets toppsjef, ble kritikken til slutt så sterk at Johnsen valgte å trekke seg. Han fratrådte sin stilling i Statoil januar 1988.
Arve Johnsens dyktighet som leder av Statoil i 15 år var ubestridt. Han fremstår i ettertid som den fremsynte pioneren i norsk oljeindustri. Selv om han i sin tid var tilhenger av et sterkt, helstatlig oljeselskap, så han senere delprivatisering og børsnotering som viktig og nødvendig. Han inntok således det motsatte syn av det hans tidligere sjef Finn Lied forfektet i det samme spørsmålet.
Arve Johnsen har siden 1991 drevet egen advokatvirksomhet i Oslo. Han har hatt flere styreverv, bl.a. som styreleder i flyselskapet Braathens SAFE, Forenede Forsikring, rørledningsselskapet Norpipe og Institutt for Energiteknikk. Om sin tid i Statoil har han skrevet to bøker, "Utfordringen" og "Gjennombrudd og vekst". (...).
Kilde: Utdrag fra Norsk biografisk leksikon på http://www.snl.no/.nbl_biografi/Arve_Johnsen/utdypning (besøkt 16.06.2009).
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».