Myråsberget, eller Berget det blå, er nå satt i stand som et hvilested som minner om gamle tider som rasteplass. Foto: Bodil Andersson, Østfoldmuseene/Halden historiske Samlinger.

Helt in på 1970-tallet ble Myråsberget benyttet som liggeslette for tatere som reiste i Indre Østfold. Sannsynligvis var den benyttet fra første delen av 1900-tallet når denne veien ble hovedvei.

På denne plassen lå man fritt fra naboer, selv om Myrås gård lå rett på annen side av fjellet, og flere hus lå noen hundre meter lenger til vest. Det var nært til handel i Slitu og bygdene rundt tettstedet. Ved å reise hovedveien som ble E18 og den Gamle Kongevei, som gikk noen hundre meter lenger nord, kom man enkelt lange veier. Tatere husker dette som en plass som man kom tilbake til mange ganger. Fastboende husker at taterfølgene ofte lå ganske lang tid om gangen på akkurat denne plassen. Tre til fire uker var helt vanlig.

Siden berget ligger så nære E18, var den dessuten brukt av ungdommene i lokalsamfunnet. Det hadde navnet Ølfjellet. Slitu savnet lokaler for ungdommene så man benyttet berget som et møtested hvor man var sammen, drakk noen øl og spilte musikk. Selv om taterfølger lå på plassen var det vanlig at de unge i Slitu kom til berget om kvelden. Nå kalles plassen «Berget det blå».

Noen hundre meter nordøst fra Myråsberget, på andre siden av gården Myrås, finner vi Stykkensletta med en liggeslette. Flere plasser på denne sletta var benyttet fra 1940-åra og til slutten av 1960-tallet.

Aksesjon: September 5, 2013